Nærmere om kommisjonens arbeid

Kommisjonen blir oppnevnt i medhold av straffeprosessloven § 146 for tre år av gangen. Nåværende kommisjon er oppnevnt til 31. mars 2018.

 

Overlege, spes. i psykiatri, Karl Heinrik Melle er av Justis- og beredskapsdepartementet er med virkning fra 1. april 2015 oppnevnt som leder av Den rettsmedisinske kommisjon.

Det følger av straffeprosessloven § 147 første ledd at enhver som tjenestegjør som sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, straks skal sende Den rettsmedisinske kommisjon avskrift av den skriftlige erklæringen som han avgir til retten eller påtalemyndigheten i anledning straffesaker.

Det legges til grunn en vid forståelse av begrepet rettsmedisin. Tradisjonelt omfatter innsendelsesplikten fagområdene rettsgenetikk, rettstoksikologi, rettspatologi, klinisk rettsmedisin og rettspsykiatriske undersøkelser, men også andre fagfelt hvor rettsmedisinsk sakkyndige avgir uttalelser omfattes av innsendelsesplikten i straffeprosessloven § 147.

Kommisjonens primære oppgave er å kvalitetssikre de innkomne erklæringene, og gjøre retten eller påtalemyndigheten oppmerksom på eventuelle «vesentlige mangler» ved erklæringen, jf. straffeprosessloven § 147 tredje ledd og forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon § 3 første ledd bokstav a med særmerknader.

Av forskriftens § 3 første ledd bokstav b med særmerknader fremgår det videre at kommisjonen også skal ha en veilederrolle, og at kommisjonen eksempelvis kan gi generelle råd om hvordan rettens eller påtalemyndighetens (rekvirenten) mandat til den sakkyndige bør utformes i situasjoner hvor rekvirenten ikke har oversikt over det aktuelle medisinske området.

Saksbehandlingen i den enkelte gruppe besluttes av gruppeleder i samråd med kommisjonens leder. Hver sak behandles som hovedregel av tre eller minst to medlemmer, utpekt av gruppeleder. Gruppeleder kan også bestemme at en sak skal behandles i møte, jf. forskriften § 5 første ledd. Gruppeleder kan videre, ved behov, innhente sakkyndige utenfor kommisjonen med særlig kompetanse på området saken gjelder. Den sakkyndige kan da enten gi en uttalelse til spørsmål fra kommisjonen eller delta ved behandlingen av saken, jf. særmerknaden til forskriften § 5 første ledd.

Ved behandlingen av en erklæring, er det ulike forhold som blir vurdert:

  • Er mandatet rimelig i forhold til hva de(n) sakkyndige kan uttale seg om? Har de(n) sakkyndige tilstrekkelig formell og reell kompetanse for å besvare mandatet?

  • Holder arbeidet en allment akseptert standard med hensyn på omfang og presentasjon?

  • Foreligger det formuleringer som kan virke uklare eller misvisende?

  • Fremkommer det klart hva som er premissene for den faglige vurderingen, og fremkommer det hvor disse premissene er hentet (saksdokumenter, innhentede helseopplysninger, egne undersøkelser og lignende)?

  • Er den faglige vurderingen av de oppgitte premisser gjort i henhold til akseptert vitenskapelig standard i faget?

  • Er den faglige vurderingen spesifisert slik at mandatet blir punktvis besvart?


Kommisjonen utarbeider deretter en skriftlig uttalelse som sendes rekvirenten (domstol og/eller påtalemyndighet) og de(n) sakkyndige. Uenighet og eventuelle dissenser skal fremkomme og mindretallets synspunkter skal begrunnes på lik linje som flertallets standpunkt, jf. forskriften § 5 andre ledd. Kommisjonen kan videre be den sakkyndige om en skriftlig tilleggserklæring, samt be om at det utføres ytterligere undersøkelser, jf. forskriften § 3 bokstav a.

Skriv ut