Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022

BSKs mandat er å kvalitetsvurdere sakkyndige rapporter i saker etter barnevernsloven og fra 15.08.2022 også i foreldretvistsaker etter barneloven. Beslutninger som tas i en barnevernssak eller en foreldretvistsak etter barneloven vil ofte ha stor betydning for barns livssituasjon og utvikling, og konsekvenser for barnas foreldre. Det er avgjørende at arbeidet som gjøres i disse sakene har god nok kvalitet. Det gjelder også for de sakkyndiges rapporter. Sakkyndiges vurderinger har ofte stor innvirkning på beslutningene som tas i disse sakene. Om den sakkyndige rapporten holder faglig god nok standard kan være vanskelig for personer uten den samme fagkompetansen å vurdere. En ekstern kvalitetsvurdering fra andre fagfeller, som den BSK foretar, bidrar etter alt å dømme til økt rettsikkerhet for de involverte partene. Det vil også kunne øke tilliten til de sakkyndiges arbeid og gi rapportene økt legitimitet.

Det har, med unntak av 2020, vært en nedgang i antall sakkyndige rapporter i barnevernssaker de siste årene. Denne nedgangen fortsatte i 2022. Vi vet ikke hva som er årsaken. Totalt i 2022 behandlet vi 580 sakkyndige rapporter i saker etter barnevernsloven. I tillegg behandlet vi 76 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven. Vi ga ingen vesentlige bemerkninger i cirka 63 % av rapportene etter barnevernloven og cirka 68 % av rapportene etter barneloven. For barnevernssakene er det en beskjeden økning fra cirka 57 %. I tillegg kommer sakene som kun fikk formelle og ikke faglige bemerkninger. For 2022 har vi ikke egen statistikk for disse. Samlet kan vi fortsatt si at de fleste sakkyndige leverer faglig og metodisk solide rapporter.

BSK jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på våre bemerkninger. Vår ambisjon er at bemerkningene er klare og tydelige, slik at det blir så enkelt som mulig for oppdragsgiver å vurdere den sakkyndige rapportens bevisverdi. I 2022 har vi forsøkt å tydeliggjøre at det er oppdragsgiver som har ansvar for hvordan rapporten og bemerkningen fra BSK brukes.

Høsten 2022 kom det nye veiledere for sakkyndig arbeid. Et tema som er tydelig i disse, og som BSK har vært opptatt av i sine tilbakemeldinger til de sakkyndige, er at man må skille mellom hva som er de sakkyndiges oppgaver og rolle – og hva som tilligger oppdragsgiver og retten. De sakkyndige er oppnevnt i kraft av sin fagkompetanse og skal gi en fagkyndig vurdering, mens det er opp til retten å ta stilling til om de juridiske vilkårene er oppfylt. Den sakkyndiges rapport kan være et viktig bevis i denne vurderingen, og i praksis kan den sakkyndiges vurderinger være avgjørende for rettens vurdering av sentrale spørsmål. Det er allikevel prinsipielt viktig å skille de to rollene fra hverandre.

BSK ser at sakkyndige i noen saker uttaler seg om juridiske vurderingstemaer, som f.eks. hvilken bostedsløsning som er best for et barn (i foreldretvistsaker) eller om et barn bør tilbakeføres eller ikke (i saker etter barnevernloven). BSK oppfordrer de sakkyndige til å, heller enn å anbefale en konkret ordning, tydeliggjøre og diskutere hvilke konsekvenser ulike ordninger og alternativer kan tenkes å få for barna det gjelder, f.eks. mulige konsekvenser av ulike bostedsordninger (i saker etter barneloven) og mulige konsekvenser ved ulike samværsordninger (i saker etter barnevernloven). Det er også viktig at mandatene gjenspeiler dette og ikke ber den sakkyndige ta direkte stilling til spørsmål det er opp til retten å avgjøre.

Oslo, 15. mars 2023

BSK er et uavhengig organ som skal vurdere alle rapporter som er avgitt av sakkyndige i barnevernssaker og foreldretvistsaker, enten de er bestilt av barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Formålet med BSK er å bidra til å sikre god faglig standard på rapporter fra uavhengige sakkyndige i barnevernssaker. Fra 15. august 2022 vurderer BSK også sakkyndige rapporter i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3.

Virksomheten reguleres av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.)
§ 61c og forskrift om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022.

Den sakkyndige engasjeres eller oppnevnes av oppdragsgiveren for å utrede en eller flere problemstillinger i en bestemt sak, angitt i et mandat. Den sakkyndige avgir sin rapport til oppdragsgiveren med kopi til BSK. Minst to kommisjonsmedlemmer gjennomgår rapporten. Kommisjonens vurdering sendes til den sakkyndige med kopi til oppdragsgiveren, alt innenfor en frist på 12 dager. Kommisjonens vurdering skal deretter følge sakkyndigrapporten videre i prosessen.

3.1 Saksbehandling

3.1.1 Informasjon om sakkyndigrapportene

Antall saker

Det har vært en nedgang i antall innkomne rapporter etter barnevernloven til BSK de siste årene, med unntak av 2020. Nedgangen i 2022 var om lag 4 pst sammenliknet med året før. Vi vet ikke hva som er årsaken.

3.1.2 BSKs arbeidsprosess

BSK's bemerkninger

3.2 Kommisjonens øvrige virksomhet

I tillegg til gjennomgang og vurdering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker, skal BSK også ivareta oppgaver innen informasjon, samarbeid med eksterne fagmiljøer og intern utvikling, i tillegg til å svare på ulike henvendelser, innsynsbegjæringer, høringsuttalelser mv.

3.2.1 Intern virksomhet

SRF har i 2022 fått nytt sak- og arkivsystem som gjør det mulig å sende ut svarbrev elektronisk til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

Samling med medlemmene

I 2022 var det to fysiske samlinger for medlemmene, en før utvidelsen og en etter utvidelsen av kommisjonen. Det har i tillegg vært noen møter på Teams. På samlingene har vi diskutert kommisjons arbeid og faglige temaer, særlig utvidelsen av kommisjonens virkeområde til også å gjelde foreldretvistsaker etter barneloven.

Samarbeidet med sekretariatet

Samarbeidet med sekretariatet har som tidligere vært godt og smidig. Sekretariatet bidrar på flere områder, både av administrativ og juridisk art. Et godt samarbeid er følgelig helt nødvendig.

3.2.2 Eksterne aktiviteter og henvendelser

I henhold til tildelingsbrevet for 2022 skal BSK ha en aktiv og veiledende rolle på fagfeltet og det skal i årsrapporten rapporteres om aktiviteter rettet mot fagmiljøer for å gi og innhente kunnskap. Fagfelt defineres i denne sammenhengen som sakkyndighetsarbeid etter barnevernsloven og barnelova.

Undervisning

I løpet av året har flere av kommisjonens medlemmer, inkludert kommisjonsleder, påtatt seg undervisningsoppdrag både for studenter på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo, for Norsk psykologforening og Advokatforeningen, samt undervist på sakkyndigutdanningen i regi av BFD og Norsk psykologforening, der arbeidet i BSK og de veiledende retningslinjene for sakkyndige er blitt gjennomgått. Kommisjonsleder har også holdt foredrag på seminar i BFD. Utvidelsen av kommisjonen ble omtalt i tidsskriftet Fontene, hvor det bl.a. kom frem informasjon om BSKs arbeid og hvor kommisjonsleder ble intervjuet.

Samarbeid med eksterne fagmiljøer

Høgskolen på Vestlandet v/førsteamanuensis Magne Mæhle i samarbeid med andre fagmiljøer, har fått tildelt midler fra forskningsrådet ultimo 2019. Prosjektet innebærer bl.a. en gjennomgang av sakkyndigrapporter i samarbeid med BSK og SRF. BSK har utlevert 300 rapporter til forskningsprosjektet i 2022.

Professor Annika Melinder ved Universitetet i Oslo leder forskningsprosjektet «The use of Expert Reports as evidence in Child Protection Decision-Making» som bl.a. omhandler sakkyndiges arbeid. Leder for BSK er medlem i styrings-/ressursgruppen. BSK vil i 2023 bistå med innhenting av data til prosjektet.

Begge prosjektene vil kunne gi et viktig bidrag til kunnskap om sakkyndiges arbeid.

I tillegg har både BSK-medlemmene og leder holdt hverandre løpende orientert om aktuell faglig virksomhet som berører BSK, og gitt nødvendige innspill der det har vært aktuelt. Medlemmene har bidratt med kontakt og kunnskap knyttet til sine respektive arbeids- og fagområder.

Høringssvar

BSK avga to høringsuttalelser i løpet av 2022, en om ny forskrift for Barnesakkyndig kommisjon og en om forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda.

Informasjonsskriv

BSK utgir informasjonsskriv med anbefalinger og annen nyttig informasjon til oppdragsgivere og sakkyndige. De fleste informasjonsskrivene tar for seg et faglig tema og inneholder anbefalinger for hvordan de sakkyndige bør utforme sin rapport. BSK gir her anbefalinger for hvordan sakkyndige kan bruke den eksisterende fagkunnskapen i sitt arbeid på noen særlige områder. Informasjonsskrivene er ment å ha en veiledende funksjon.

I 2022 utga BSK tre nye informasjonsskriv; om endringer av kommisjonens svarbrev, om utvidelse av vårt mandat til å omfatte sakkyndige rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og om roller og avgrensning av den sakkyndiges oppgaver (sakkyndigrollen). Disse er tilgjengelige på BSKs nettsider.

3.2.3 Innsynsbegjæringer

Det er mottatt i alt 4 innsynsbegjæringer i 2022

I tillegg mottar BSK årlig en rekke henvendelser fra private parter, advokater og andre som for det meste gjelder enkeltsaker.

3.2.4 Fremtidsutsikter

I det løpende arbeidet vil kommisjonen fortsatt jobbe for at vi har lik praksis i arbeidet med vurderingen av rapportene. Informasjon og dialog med sakkyndige og oppdragsgiver er også et tema kommisjonen er opptatt av og vil arbeide videre med.

4.1 Sekretariatets virksomhet 2022

Sivilrettsforvaltningen utøver sekretariatsfunksjonen for BSK, og skal tilrettelegge for å sikre god kommunikasjon og saksflyt mellom sekretariatet og kommisjonens medlemmer. Sekretariatet har i løpet av 2022 ytt løpende administrativ og juridisk bistand til kommisjonen. Sakene fordeles i all hovedsak samme dag eller dagen etter at de er mottatt.

Sekretariatsfunksjonen behandler fortløpende innkommende innsynsbegjæringer og henvendelser om kommisjonens virkeområde, i tillegg til å være involvert i behandlingen av rapporter hvor det har vært behov for faglig bistand.

4.2 Regnskap kapittel 854, post 22

BFD har stilt 8,5 mill. kroner til disposisjon på kapittel 854 post 22 til drift av BSK og SRF. Inkludert i beløpet er 0,37 mill. kroner i overførte midler fra 2021.

Per 31. desember 2022 er det regnskapsført drifts- og saksutgifter med kr 8 148 328. Mindreforbruket på kapittel 854 post 22 tilsvarer i underkant av 5 pst av tildelingen.