Erstatning etter strafforfølgning

Hvem kan kreve erstatning etter strafforfølgning?

Hvis du har vært siktet i en straffesak som ender med henleggelse eller frifinnelse, har du rett til erstatning fra staten for økonomisk tap og ikke-økonomiske belastninger strafforfølgningen har påført deg. Det samme gjelder deg som har vært domfelt i en straffesak og senere blir frifunnet etter gjenåpning av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

En som ikke har vært siktet i straffesaken, men er påført tap eller skade som følge av politiets etterforskningsskritt, kan ha krav på erstatning fra staten. Slike etterforskningsskritt kan være ransaking, politiavhør, beslag, telefonavlytting eller lignende. Om du har krav på en slik erstatning avgjøres ut ifra en helhetsvurdering.

I enkelte tilfeller kan også den som blir dømt i en straffesak kreve erstatning fra staten. Du må i så fall være påført en særlig eller uforholdsmessig skade som følge av saken, og det må fremstå som rimelig å tilkjenne deg erstatning.

Reglene om vilkårene for å få slik erstatning står i straffeprosessloven kapittel 31.

Forhold under soning av dom (vedtak fattet av kriminalomsorgen), faller utenfor ordningen i straffeprosesslovens kapittel 31.

Hva kan erstattes?

Erstatning etter strafforfølgning omfatter:

1. Erstatning for økonomisk tap
2. Standardisert oppreisning for opphold i politiarrest eller varetektsfengsel
3. Skjønnsmessig oppreisning for de belastninger strafforfølgningen har påført deg

1. Økonomisk tap kan være bortfall av inntekt på grunn av fengsling eller etterforskningen for øvrig, skade på eiendeler, og andre tap du er påført som følge av saken. Merk at eventuelle utgifter du har hatt til forsvarsadvokat eller reise, mat og hotell i forbindelse med straffesaken mot deg, skal kreves erstattet av tingretten etter reglene i straffeprosessloven kapittel 30. Krav om dekning av slike utgifter skal ikke fremsettes for Sivilrettsforvaltningen.

2. Dersom du har vært pågrepet og plassert i politiarrest eller varetektsfengsel, har du rett til oppreisning etter standardiserte satser. Du må ha vært pågrepet i mer enn fire timer for å ha rett til slik oppreisning. Standardoppreisning utbetales for hvert påbegynte døgn du har sittet i politiarrest eller varetekt, regnet fra det tidspunktet du ble pågrepet av politiet.

3. Du kan også kreve skjønnsmessig oppreisning for belastninger som ikke skyldes pågripelse og opphold i politiarrest eller varetektsfengsel. Dersom du har vært siktet for et alvorlig eller stigmatiserende lovbrudd, du har måttet gjennomgå en eller flere rettssaker, eller du er påført klart følbare konsekvenser eller skader av strafforfølgningen, kan du ha krav på skjønnsmessig oppreisning for disse belastningene. Oppreisningen fastsettes etter en helhetlig rimelighetsvurdering.

Vi oppgir opplysninger om utbetalinger i anledning erstatning etter strafforfølgning til Skatteetaten. Dette gjelder både opplysninger om skattepliktige- og skattefrie utbetalinger. Opplysningsplikten er regulert i skatteforvaltningsloven § 7-5 (3) og § 10-5.

Trygdebedrageri ved utenlandsopphold

Retten til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger mens man oppholder seg i andre EØS-/EU- land, har vært feilpraktisert. Flere har blitt anmeldt og noen domfelt i forbindelse med dette. Disse har mulighet til å søke erstatning, og vi i Sivilrettsforvaltningen vil vurdere kravene.

Vi gjør oppmerksom på at krav som hovedregel blir foreldet tre år etter at du har fått kunnskap om henleggelsen eller frifinnelsen, og at du derfor må fremme et eventuelt krav før det. Feilpraktiseringen av regelverget ble slått fast av Høyesterett 2. juli 2021.

• Oppreisning etter gjenåpning

Hvis du har sonet fengselsstraff og senere blitt frifunnet, kan det være mulig å få oppreisning for dette. Du vil også kunne få oppreisning hvis du er idømt en betinget dom eller samfunnsstraff og senere blitt frifunnet. Vi fastsetter eventuell oppreisning etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Vi vurderer dette ut fra hvor alvorlig siktelsen og tiltalen har vært, hvor lang tid du har sonet, strafforfølgningens lengde, tiden som har gått siden du ble dømt, samt den personlige påkjenningen som straffesaken har vært for deg. Sistnevnte vil typisk være helsemessige, yrkesmessige og familiære konsekvenser saken har hatt.

• Oppreisning etter henleggelse og frifinnelse

Dersom straffesaken har endt i henleggelse eller frifinnelse kan du ha rett på oppreisning etter en konkret vurdering av saken din. Dette vil avgjøres av om oppreisning fremstår rimelig i forhold til belastningen du har vært utsatt for. Flere av momentene som nevnt under «oppreisning etter gjenåpning» vil også være relevante i denne vurderingen.

• Erstatning for økonomisk tap

Dersom du har hatt et økonomisk tap som følge av straffesaken, vil vi vurdere eventuell erstatning ut fra det konkrete tapet du har hatt. Dette kan være tapt inntekt på grunn av fengsling eller etterforskningen for øvrig, eller annet tap som følge av strafforfølgningen. Du må sannsynliggjøre tapet for å kunne få erstatning.

Vær oppmerksom på at krav om oppreisning og/eller erstatning vil foreldes etter reglene i foreldelsesloven.

• Hvordan gå frem?

Kravet kan fremsettes for det politidistriktet som har etterforsket saken. Politiet skal deretter uttale seg om kravet før det oversendes SRF sammen med dokumentene i saken.

SRF prioriterer å behandle disse sakene straks de kommer til oss. Når vi mottar sakene fra politiet, vil vi informere deg om hvor lang tid du kan forvente at saken vil ta.

Personer som har vært rammet av NAVs feilpraktisering har rett til fri rettshjelp uavhengig av sin økonomi. Du kan lese mer om fri rettshjelp på våre rettshjelpssider.

SRFs praksis publiseres på Lovdata PRO, rettskildekode «ESTR». Du vil her kunne få et bilde av oppreisningsnivået i tidligere avgjorte sammenlignbare saker.

• Tap som følge av NAVs behandling av saken

Tap som følge av NAVs behandling av saken (feil avslag, tilbakebetalingskrav m.v.), behandles av NAV. For informasjon om adgangen til å fremme erstatningskrav overfor NAV, se Spørsmål og svar om feiltolkning av EØS-reglene.

Det er opprettet en uavhengig klagenemnd som har kompetanse til å overprøve vedtaket fra NAV klageinstans ved krav om erstatning som springer ut av EØS-saken. Avgjørelser fra klagenemnden for EØS-saker finnes på Lovdata PRO med rettskildekode «KEOS».

Nedsettelse eller bortfall av erstatningen

Dersom du uten rimelig grunn har gjort noe som har medvirket til strafforfølgningen mot deg, kan erstatningen og oppreisningen settes ned eller falle helt bort. Vurderingen avhenger av hvem som anses å være nærmest av deg og staten til å bære risikoen for etterforskningsskrittene. Hvis du uten rimelig grunn har nektet å forklare deg for politiet eller domstolen, løyet eller endret forklaring, eller på annen måte har opptrådt slik at politiet fattet mistanke til deg, kan dette føre til at erstatningen og/eller oppreisningen settes ned eller bortfaller helt.

Du kan også få lavere eller ingen erstatning og oppreisning dersom du ikke gjør det du kan for å begrense omfanget av tapet eller skaden som strafforfølgningen har påført deg.

Saksbehandlingen

Saksbehandlingen er skriftlig. Du eller din advokat utarbeider erstatningskravet og sender det til politidistriktet som etterforsket straffesaken. Når politiet har mottatt kravet, gir de sin uttalelse til saken som oversendes Sivilrettsforvaltningen sammen med saksdokumentene. Du eller din advokat vil få skriftlig varsel fra Sivilrettsforvaltningen når vi har mottatt erstatningskravet fra påtalemyndigheten.

Krav om erstatning etter strafforfølgning må fremsettes innenfor foreldelsesfristene i foreldelsesloven. I normale tilfeller vil du ha tre år på deg fra du fikk vite at straffesaken var henlagt eller du ble frifunnet, til å fremsette erstatningskravet for politidistriktet som etterforsket saken.

Det er du som må bevise at du har lidt et økonomisk tap eller er påført en skade eller belastning på grunn av strafforfølgningen. Du må derfor legge ved tilstrekkelig dokumentasjon på dette til erstatningskravet. Erstatningskravet kan dokumenteres med for eksempel fakturaer, ligninger, lønnsslipper, sykmeldinger, legeerklæringer, avisutklipp og lignende, som er egnet til å vise hvilke konsekvenser strafforfølgningen har fått for deg.

Du eller din advokat vil få skriftlig varsel når vi har gjort et vedtak.

Vedtak om erstatning etter strafforfølgning fra Sivilrettsforvaltningen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Erstatningskrav som er avgjort av Sivilrettsforvaltningen kan bringes inn for domstolen etter reglene i tvisteloven. Du kan reise en sak for domstolen på hjemstedet ditt, eller for Oslo tingrett. Det er staten ved Justis- og beredskapsdepartementet som da er rett saksøkt, - ikke Sivilrettsforvaltningen.

Advokatbistand

Du kan få bistand fra advokat til å fremsette krav om erstatning etter strafforfølgning. Hvis du har vært siktet i straffesaken vil advokatutgifter du har i forbindelse med erstatningskravet dekkes etter reglene i rettshjelploven.

Krav om dekning av utgifter til advokat skal i slike tilfeller fremsettes for statsforvalteren i hjemfylket ditt, og ikke for Sivilrettsforvaltningen.

Vedtakene kan leses på internett

Sivilrettsforvaltningens vedtak anonymiseres og oversendes Lovdata fortløpende for publisering.

Vær oppmerksom på at du må ha abonnement hos Lovdata for å få tilgang til nettsiden med våre vedtak.

Ventetid

Sakene blir hovedsakelig behandlet i den rekkefølgen de kom til oss. Du kan se hvilke saker vi jobber med nå på oversikten over ventetid.

Regelverk

Reglene om erstatning etter strafforfølgning står i straffeprosessloven kapittel 31.

Standardoppreisning for opphold i politiarrest eller varetektsfengsel reguleres av Forskrift om oppreisning for strafforfølgning.

Forarbeidene til bestemmelsene i straffeprosessloven kapittel 31 står i Ot.prp. nr. 77 (2001-2002).

Forarbeidene til bestemmelsene om standardisert oppreisning står i Kronprinsregentens resolusjon nr. 36 av 12. desember 2003.