1. Innledning

Når en gårdbruker eller et selskap som eier en landbrukseiendom går konkurs, oppstår en del problemstillinger som er annerledes enn i andre konkurser. Dette viser seg særlig om det på gården er levende dyr som må ivaretas.

I tillegg må det tas hensyn til egne regler for pant i eiendeler. Der gårdbrukeren er tilknyttet Driftskredittordningen i landbruket er det også spesielle forhold som en bostyrer bør være oppmerksom på og må ivareta.

Ved konkursåpning mister skyldneren rådigheten over sine eiendeler og rådigheten går over til konkursboet, jf. konkursloven (kkl.) § 100. Etter kkl. § 85 nr. 3, plikter bostyrer å sørge for bevaring, tilsyn, nødvendig forsikring og mulig forøkning av boets eiendeler og for at de blir solgt så fordelaktig som mulig.

I henhold til kkl. § 119 skal som hovedregel debitors virksomhet opphøre ved konkursåpning. Det kreves et særskilt vedtak for at driften skal fortsette i boets regi. Selv om eieren er konkurs, må dyrene allikevel fôres og ivaretas og kuene må fortsatt melkes. Dette er aktiviteter som er typiske i en gårdbrukers drift, og automatisk innebærer dette derfor en faktisk drift i boets regi med mindre bostyrer klargjør annet.

Konkursloven har også bestemmelser i kkl. § 117b om at konkursboet kan oppheve konkursbeslaget (abandonere) i eiendeler som er uten økonomisk interesse for boet.

Disse bestemmelsene er ikke tilpasset situasjonen der en gårdbruker som driver med dyrehold går konkurs.

Oftest har konkursboet ikke likvide midler tilgjengelig til å fortsette driften i boets regi. Det er også normalt at skyldnerens eiendeler i stor grad er pantsatt. Av hensyn til dyrene må bostyrer likevel sikre, eller i det minste forvisse seg om, at dyrevernhensyn blir ivaretatt.

Om det foreligger landbrukspant, er det naturlig først å kontakte panthaver, leverandører og det slakteri skyldneren er tilknyttet (Nortura eller et privat slakteri). Om noen av disse ikke kommer på banen raskt, og boet ikke har egne midler til fortsatt drift, må bostyrer varsle Mattilsynet etter dyrevelferdsloven § 5:

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

Fordi konkurs i landbruket på flere områder reiser problemstillinger som er annerledes enn i andre boet, har Konkursrådet i samarbeide med advokat Aksel O. Hillestad utarbeidet denne anbefalingen. Mattilsynet har kommet med innspill knyttet til dyrevernhensyn.

I anbefalingen går vi igjennom

Pantereglene
Hovedpunkter i Driftskredittordningen i landbruket
Tiltak som bostyrer må iverksette eller påse ved konkursåpning
Hvordan man kan tilrettelegge for videre drift
Hva bostyrer kan gjøre om man ikke får finansiert ivaretagelse av dyrene
Dyrevernhensyn og dyrehelse, herunder begrensninger og rammer ved realisasjon og transport.

2. Finansiering av landbruk

Pantelovens regler

Reglene for pant i fast eiendom og fordringer er de samme som for andre virksomheter. Fast eiendom kan pantsettes etter panteloven (pantel.) kapittel 2. Fordringer kan pantsettes etter panteloven § 4-4 eller § 4-10.

Næringsvirksomhet i landbruk har en egen bestemmelse i panteloven § 3-9 om landbrukspant. Etter § 3-9 første ledd kan:

Løsøre som brukes eller er bestemt til bruk i næringsvirksomhet i landbruket, men som ikke er tilbehør til fast eiendom, og varer som produseres i virksomheten, kan underpantsettes særskilt.

Hva som omfattes av et § 3-9-pant er regulert i pantel. § 3-9 andre ledd:

(2) Som slikt løsøre ansees:

a. maskiner, redskaper og annet utstyr, bortsett fra tilbehør som nevnt i § 2-2 bokstav c,
og bortsett fra motorvogner som nevnt i § 3-8,

b. merder og annet liknende utstyr som brukes eller er bestemt til bruk i akvakultur.

c. avling og annen innhøstet avkastning,

d. dyr, herunder tamrein, pelsdyr, fjærfe, bier, muslinger og akvatiske organismer i akvakultur.

e. såvarer, gjødsel, drivstoff og andre varer som forbrukes under virksomheten,

f. emballasje til virksomhetens produkter.

Som man ser er driftsløsøre (herunder dyr) samme panteobjekt som varelageret.

I og med at dyr etter panteloven er definert som løsøre, kan det også tas salgspant ved salg av dyr. Dette er vanlig i bransjen.

Driftskredittordningen for landbruket

Per november 2022 er ca. 12 100 bønder tilknyttet Driftskredittordningen i landbruket, med total bevilget kreditt på NOK 5,3 mrd. Derfor er det viktig at bostyrer kjenner hovedtrekkene i ordningen, og sørger for å ivareta grunnleggende forhold, som spesielt er å sørge for å registrere og verdsette boets eiendeler i henhold til kkl. § 80.

I 1967 ble det inngått avtale (overenskomst) om Driftskreditt i landbruket mellom banknæringen (i dag Finans Norge NHO) og virksomheter som er mottakere av bøndenes produksjoner, kalt varemottakere. Ordningen innebærer at en bank yter en særskilt og begrenset driftskreditt til produsent (bonde), mot at bondens varemottaker(e), i form av simpel kausjon, garanterer for halvparten av bankens tap på den samme driftskreditten.

Mange banker yter en slik driftskreditt, men ikke alle. Ordningen består av to hoveddeler som er ganske like, en for samvirkeorganisasjonene (Nortura, Tine, Felleskjøpet m.fl.), og en for den private del av næringen. Det gjelder særskilte regler rundt Driftskredittordningen, inntatt i nevnte avtale, og utdypet i en særskilt håndbok for den respektive ordning. På Finans Norges nettside finnes mer informasjon om ordningen, herunder håndboken, dokumenter m.m.

Driftskreditten kan maksimalt være 40 % av den netto omsetning som produsenten har med varemottaker i løpet av et år. Garantisten(e) garanterer ikke for bevilget eller trukket beløp ut over dette. Produsenten har som oftest behov for ytterligere finansiering, og det praktiske er derved at driftskreditten eksisterer ved siden av andre lån som banken yter til produsenten. Regelverket bestemmer hvilke av bankens pant som skal sikre driftskreditten før pantet kan benyttes til å dekke andre av bankens lån til produsenten.

Ordningen krever at banken skal sikre driftskreditten ved fordringspant (pantel. § 4-4), og at fordringspantet skal sikre driftskreditten før noen andre av bankens engasjementer. Produsentens fordringer er i stor grad krav på oppgjør fra varemottaker, og ved etablering av driftskreditten fraskriver varemottaker seg derfor i stor grad sin motregningsrett i forhold til banken. Det skal i størst mulig grad være forutsigbart hvor store innbetalinger som skjer til driftskredittkontoen.

Dersom banken i tillegg til fordringspantet har landbrukspant etter panteloven § 3-8 og/eller § 3-9, skal det etter håndboken punkt 4.7 ved realisasjon skilles mellom det som defineres som omløpsdelen og anleggsdelen av slike panteobjekter. Omløpsdelen skal gå til inndekning av driftskreditten, mens banken fritt kan bruke anleggsdelen til nedregulering av andre lån. Det er dette skillet som gjør det spesielt viktig at bostyrer registrerer eiendelene ved konkursåpning.

Håndbokens punkt 4.7 fastsetter at følgende eiendeler som banken (eventuelt) har pant i per konkursåpning, skal anses som omløpsmidler, og derved gå til nedbetaling av driftskreditten:

avling og annen innhøstet avkastning (pantel. § 3-9 andre ledd bokstav c)
alle husdyr som ikke regnes med til anleggsdelen (pantel. § 3-9 andre ledd bokstav d)
såvarer, gjødsel, drivstoff og andre varer som forbrukes under virksomheten (pantel. § 3-9 andre ledd bokstav e)
emballasje til virksomhetens produkter (pantel. § 3-9 andre ledd bokstav f).

Husdyr skal altså ved registreringen deles i en anleggsdel, som i regelverket for Driftskredittordningen er definert som kyr (kuer) som har hatt avkom, og en omløpsdel, som er alle dyr som ikke anses som anleggsmidler. Alle griser og småfe (sauer og geiter), samt alle okser og kviger vil altså alltid være å anse som omløpsmidler.

Ellers kan man merke seg at innhøstet avling går inn under landbrukspantet, mens avling på rot anses som en del av den faste eiendom.

Skjæringspunktet for bankens pant er når banken sier opp driftskreditten, i praksis konkursåpning. Dersom banken har landbrukspant i kombinasjon med driftskreditt, skal det altså allerede fra konkursåpning legges til rette for at realisasjonsverdien av de ovennevnte panteobjekter går til nedregulering av driftskreditten. Bostyrer er selvfølgelig ikke ansvarlig for at dette skjer, men må sørge for registrering av aktuelle eiendeler (kkl. § 80), og må påse at det ved registreringen angis om kuer har hatt kalv eller ikke, jf. punkt 3 nedenfor.

Dersom boet fortsetter driften, skal bostyrer etter kkl. § 119 femte ledd sørge for at forhold av betydning for partene klargjøres skriftlig. Dette inkluderer å påse at nevnte relevante forhold rundt garantioppgjøret for driftskreditt blir adressert.

3. Konkurs

Dersom det er levende dyr på gården

Som følge av konkursbeslaget er det bostyrer som fra konkursåpning har ansvaret for at dyr får stell og at dyrevelferden ivaretas.

Dyrevelferdsloven § 6 lyder:

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Dette innebærer at bostyrer må reagere raskt slik at dyr får fôr og stell, blir melket m.m.

Boet må så raskt som mulig få panthaver og den/de som har hatt ansvar for dyrene i tale. Det å ivareta dyr krever folk og penger. Det er naturlig at panthaver stiller midler til disposisjon for ivaretagelse av dyrene og andre pantsatte eiendeler. Dette både fordi konkursboet som regel ikke har kontante midler og fordi ivaretagelse av pant ikke bør belastes de usikrede kreditorene. Etter panteloven § 1-5e omfatter panteretten også:

nødvendige utgifter til bevaring av og tilsyn med pantet, når panthaver har dekket slike utgifter under en konkurs etter avtale med bostyreren.

Bostyrer bør ta sikte på å få en avtale på plass så raskt som mulig, jf. kkl. § 119 femte ledd. I påvente av en finansiering kan man nok i noen få dager ivareta dyreholdet ved at den/de som hadde ansvaret for dyrene før konkursen tar på seg denne oppgaven. Om dette var ansatt personell, så er det mulig å få samtykke fra NAV Lønnsgaranti til å beholde ansatte i noen få dager, uten at boet blir ansett som arbeidsgiver. Dette er hjemlet i praksis som en «rydde og feie»-periode.

I sin veileder[1] til bostyrerne pkt. 4.5 uttaler NAV Lønnsgaranti:

Dersom driften i virksomheten ikke er innstilt ved konkursåpning, kan det etter omstendighetene være ønskelig for boet at driften fortsetter i noen dager inntil det foreligger tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for det videre arbeid med boet. Lønnskostnader, som påløper ved at boet sysselsetter de ansatte etter konkursåpning, vil som nevnt være massekrav.

NAV vil normalt ikke avslå dekning av de ansattes lønnskrav for noen få dagers drift i boets regi, selv om kravene har status som massekrav i boet. Det er ikke nødvendig å innhente formell godkjenning fra NAV, dersom bostyrer etter egen vurdering holder de ansatte i arbeid i inntil tre driftsdager etter konkursåpning. Konkursåpningsdagen er ikke regnet med.

Dette gjelder for ansatte som ikke er eiere (med 20 % eller mer), så bonden som eier gården vil ikke få noen lønn fra NAV.

[1] https://www.nav.no/lonnsgaranti, velg Bostyrer og veiledning til bostyrere

Registrering

Etter konkursloven § 80 skal bostyrer snarest mulig sørge for at det blir foretatt registrering og verdsetting av skyldnerens eiendeler. Bestemmelsen står i konkurslovens kapittel IX om Forholdsregler som skal treffes umiddelbart etter konkursåpningen.

Når virksomheten skal videreføres, medfører det at fôr blir spist, og eiendeler kan bli solgt. Ved videre drift må man derfor være nøye med registreringen. Selv om det meste er pantsatt, vil Driftskredittordningen medføre at kausjonisten (varemottaker) har krav på at verdien av det som defineres som omløpsmidlene går til nedbetaling av driftskreditten, se ovenfor. Selv om dette er et forhold mellom panthaver og garantisten bør boet foreta en registrering som viser omfanget av de forskjellige omløpsmidlene og anleggsmidlene. Det er naturlig at panthaver betaler kostnadene for å registrere pantsatte eiendeler.

Transport, salg og slakting av dyr

En konkurs innebærer at skyldnerens eiendeler skal realiseres. Dyr kan realiseres på forskjellige måter:

Salg av livdyr (dyr til oppfôring, til avl eller melkekyr)
Salg sammen med eiendommen
Salg til slakt

Boet og panthaver kan ønske å realisere dyrene så raskt som mulig, enten gjennom salg som livdyr eller levering til slakteri. Da må man være oppmerksom på at det er særskilte regler og begrensninger både når det gjelder salg, transport og slakting av dyr. Det kan innebære at dyrene må forbli på gården frem til hindringen ikke lenger eksisterer.

I Forskrift om næringsmessig transport av dyr (FOR-2012-02-08-139) settes krav til transport og slakting. Tilknyttede EU-forordninger gjør regelverket uoversiktlig. Hovedreglene innebærer:

Dyr skal være friske og skikket for å kunne gjennomføre transporten, det vil blant annet si at de må kunne stå stødig på alle bein, være feberfrie og ha en helsetilstand som gjør transporten dyrevelferdsmessig forsvarlig
Drektige dyr som er mer enn 90 % inne i drektighetsperioden kan ikke transporteres hverken som livdyr eller slaktedyr. Det vil si at det må være under 28 dager frem til forventet fødsel for storfe, 12 dager for svin og 15 dager for småfe
Det er videre ikke tillatt å transportere dyr før en uke etter fødsel, det samme gjelder dersom dyr har kasta (abortert) sent i drektighetsperioden. Dyr som har abortert/kasta tidligere må vurderes ut fra dyrets allmenntilstand.
Ved tvil knyttet til om dyrene er skikket for transport, skal det søkes råd fra veterinær.

Før storfe, småfe og gris kan selges som livdyr og transporteres må de tilfredsstille særskilte krav gitt i regelverk knyttet til det enkelte dyreslag. Alminnelige krav er at dyrene er merket og registrert i aktuelle registre. Ved avvik fra regelverket må det foreligge dispensasjon fra Mattilsynet.

Alle slakteriene har tilknyttet operativ nødslaktetjeneste, hvor dyrene eventuelt kan nødslaktes på stedet dersom de ikke kan transporteres.

Ved tvil om ovenstående forhold bør Mattilsynet kontaktes.

4. Drift i boets regi

Når de er levende dyr på gården kommer man ikke unna at boet må hensynta dyrehelse og dyrevelferd fra dag én. Matloven (LOV-2003-12-19-124) gir Mattilsynet hjemmel til å treffe omfattende vedtak knyttet til dyrehelse, se nedenfor. Regler om dyrevelferd finnes i lov om dyrevelferd (LOV-2009-06-19-97) og diverse forskrifter og reguleringer for de enkelte dyreslag.

I praksis er det vanskelig for boet å holde driften gang mer enn 2-3 dager uten avtale med panthaver(ene) eller andre. Boet kan heller ikke selge eiendeler uten panthavers samtykke (med mindre man får et bud som dekker panthaverne). For at boet skal drive videre må man i praksis ha en avtale med panthaver.

Dersom panthaver og boet mener man er best tjent med å drive til man finner en kjøper som vil overta eiendommen, dyr og andre eiendeler, må man planlegge for drift en god stund.

Allerede fra konkursåpningen må det derved tas flere viktige beslutninger knyttet til flere forhold. Ofte vil det være nødvendig å avklare:

hvem skal juridisk sett forestå driften, herunder ha det overordnede ansvar for dyrevelferd samt dekke tap eller oppebære gevinst;
hvordan skal driften finansieres og likviditetsbehov dekkes, herunder hvordan fôr og andre nødvendige innsatsfaktorer sikres;

hvilken strategi som skal legges til grunn for driften, herunder hvem eller hva som bestemmer om dyr skal slaktes, insemineres osv., og når driften, eller deler av denne, skal avsluttes;

hvilke eiendeler som skal inngå i driften, enten ved at de brukes (slik som fjøs, maskiner etc.), forbrukes (slik som beholdning av fôr og annet), og om/hvordan eier eller økonomisk rettighetshaver (konkursbo, panthaver) eventuelt skal kompenseres;

hvilke dyr som inngår i driften, herunder dyr som fødes i driftsperioden, hvilke inngangsverdier disse eventuelt skal ha i driftsregnskapet, og hvordan eier eller økonomisk rettighetshaver skal kompenseres for kjøp eller bruk;

forsikring av dyr og andre eiendeler;

arbeidskontrakt med den eller de som skal drive gården og ha ansvar for dyrene;

hvordan boets eventuelle legalpant skal beregnes;

hvordan driftsregnskapene skal innrettes for å kunne fange opp det ovenstående;

Når man har enighet om videre drift og finansiering, må bostyrer påse at dette nedfelles i en skriftlig avtale.

I kkl. § 119 siste ledd heter det:

Besluttes det i samråd med panthaverne eller andre at virksomheten skal fortsette, skal bostyreren sørge for at forhold av betydning for partene, herunder inntekts- og utgiftsfordeling mellom partene, klargjøres skriftlig.

Ved fortsatt drift krever loven derved at bostyrer skal avklare aktuelle spørsmål og at det skjer skriftlig.

Etter det vi har forstått skjer det relativt ofte i praksis drift etter konkursåpning uten at det opprettes en skriftlig avtale. Det skaper uklarheter og uenighet når man skal gjøre opp resultatet av driften.

I mange tilfeller har dette muligens sammenheng med at man ikke oppfatter det som en fortsatt drift av debitors virksomhet når man bare fortsetter å fôre og ivareta dyr i påvente av at gården skal bli solgt med dyr, redskap etc. Dette spesielt når man regner med at dette skal skje innen kort tid.

Ikke uventet viser det seg imidlertid ofte at slikt salg tar lengre tid enn forventet, og uansett oppstår mange av de tradisjonelle problemstillingene knyttet til fortsatt drift av debitors virksomhet. Perspektivet på driften vil imidlertid ha betydning for hvor omfattende en skriftlig avtale behøver å være.

5 Hva gjør boet om man ikke får finansiering og avtale om videre drift - abandonering

Alternativet til fortsatt drift er å selge dyrene enten som livdyr, eller som slakt. Hvis man ønsker en rask avvikling, må dyrene i de aller fleste tilfellene slaktes. Ofte vil det ikke være en økonomisk gunstig løsning, enten fordi dyrene ikke er kommet frem til optimalt punkt for slakting, eller fordi slakteverdien normalt er lavere enn livdyrverdien. Livdyrsalg vil vanligvis ta lenger tid, og dermed faktisk innebære fortsatt drift. Et alternativ kan være plassering av dyrene hos en annen bonde i en mellomperiode, men det er vanskelig i praksis.

Disse valgene kan boet ikke gjøre uten i samråd med panthaver. Panthaver vil ofte ha synspunkter, spesielt også fordi panthaver ofte også vil ha pant i gården, og vil kunne ønske å selge dyrene sammen med denne. Gården er mindre verdt hvis ny eier også må bære kostnadene med å bygge opp ny besetning, noe som også tar tid.

Både boet og panthaver må uansett oppfylle de allmenne kravene til dyrevelferd, jf. omtalen ovenfor, og derved respektere de eventuelle begrensningene som foreligger ut fra dyrevernhensyn. Slike hensyn kan blant annet medføre at dyrene ikke kan transporteres fra gården før etter noe tid. Også i denne perioden må disse dyrene stelles og fôres, med tilhørende kostnader.

Etter kkl. § 117b kan bostyrer beslutte å oppheve konkursbeslaget i en eiendel som er uten økonomisk interesse for boet. Oppheving av konkursbeslaget (abandonering) innebærer både at rådigheten går tilbake til skyldneren, og at boet ikke lenger har et ansvar for ivaretagelsen.

Dette er en regel som også gjelder i landbrukskonkurser, men hvis det er dyr involvert er det visse forhold bostyrer må være oppmerksom på og ivareta.

Etter kkl. § 117b, andre ledd bør bostyreren varsle rettighetshavere i eiendelen før abandoneringen gjennomføres. Når det er levende dyr som skal abandoneres, må bostyrer i tillegg forvisse seg om at dyrene også etter abandonering ivaretas på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Hvis det er debitor som skal ivareta dyrene må bostyrer forvisse seg om at debitor har tilgang på de nødvendige midler til fôr og andre innsatsfaktorer.

Hvis bostyrer er i tvil om at dyrene vil bli ivaretatt på en god nok måte må vedkommende vurdere om abandonering er et aktuelt alternativ og varsle Mattilsynet før dyrene eventuelt abandoneres. Et varsel må angi opplysninger om dyreeier, hvilke dyr som skal abandoneres og grunnen til at bostyrer er i tvil til om vedkommende vil kunne ivareta dyrevelferden. Bostyrer vil også kunne søke råd hos Mattilsynet for å avklare spørsmålet om abandonering.

Publisert: 09. juni 2023

Anbefaling om konkurser i landbruket (2023)