Skattemessig behandling av solvente tvangsavviklingsbo
Konkursrådet har vært i dialog med Skatteetaten vedrørende skattemessig behandling av solvente tvangsavviklingsbo. Konkursrådet har oversendt et eget problemnotat som Skatteetaten har gjennomgått. Det har ikke vært mulig å avklare alle forhold, men prosessen har resultert i at Skatteetaten har etablert en egen prosess for behandling av solvente tvangsavviklingsbo. Konkursrådet har også mottatt en overordnet oppsummering av saken fra Skatteetaten. Denne oppsummeringen avklarer en del av de viktigste problemstillingene knyttet til skattemessig behandling av tvangsavviklingsbo:
Skatteplikt
Det vil som hovedregel være ordinær skatteplikt for solvente tvangsavviklingsbo. Slik vi har forstått dere har det vært en misoppfatning blant flere bostyrere at slike bo er unntatt skatteplikt etter sktl. § 2-33, formodentlig som følge av at tvangsavviklingsbo skal behandles etter konkurslovens regler. Konkursrådet skal nå informere bostyrerne om skatteplikten, noe som sannsynligvis vil medføre spørsmål knyttet til skattemessig behandling av disse boene. Det vil også gi noen praktiske problemstillinger.
Bostyrere som har spørsmål knyttet til beskatning og rapportering kan kontakte vår gruppe i Skatteetaten (forhandsfastsetting-UPS@skatteetaten.no) som blant annet jobber med frivillig avvikling av selskaper. Som dere påpeker i notatet vil det ikke være mulig å gi føringer for alle praktiske problemstillinger som kan oppstå, det viktige vil være at avviklingen blir gjennomført med riktig beskatning av boet. Det er også viktig at aksjonær blir beskattet for eventuell utdeling i etterkant av bobehandlingen. På lengre sikt vil det kunne være aktuelt å publisere en veileder.
I det følgende adresserer vi noen av problemstillingene og innspillene som Konkursrådet har tatt opp i notatet:
Opprettes et nytt skattesubjekt?
Av systemtekniske årsaker vil boet opprettes som et eget skattesubjekt i våre systemer. Skatteposisjoner må da uansett overtas med kontinuitet for at riktig beskatning skal kunne gjennomføres. Dette innebærer at bostyrer etter beste evne må finne riktige inngangsverdi og selskapets øvrige skatteposisjoner. I noen tilfeller vil dette kunne være krevende for eksempel fordi selskapet ikke har levert skattemelding de siste inntektsårene og/eller at ledelsen i selskapet ikke er tilgjengelig. Kartlegging av skatteposisjoner må da gjøres etter beste evne basert på de tilgjengelige opplysninger.
Ansvar for levering av skattemeldingen forut for fristdagen
For å få forhåndsfastsetting må det også leveres skattemelding for perioder forut for fristdagen. I tilfeller hvor det er krevende å innhente opplysninger fra selskapet, vil bostyrer måtte fylle ut skattemelding etter beste evne. Det vil ofte være hensiktsmessig at man ber skattekontoret om å gjennomføre skjønnsfastsetting for disse inntektsårene.
Fradrag for boomkostninger
Utgifter i forbindelse med realisering av boets formuesobjekter vil som hovedregel anses som fradragsberettigede. Andre kostnader knyttet til opprettelse og administrasjon av boet vil som utgangspunkt ikke være fradragsberettiget.
Rapportering av likvidasjonsutbytte som utbetales aksjonær
Som utgangspunkt skal utbetalinger til aksjonær rapporteres gjennom AR-oppgaven på selskapets org.nr. Det kan oppstå tilfeller hvor dette ikke er mulig, for eksempel der man ikke oppnår kontakt med selskapsledelsen og derfor ikke får tilgang til nødvendige innlogginger. Bostyrer kan da ta kontakt med skattekontoret for manuell oversendelse av nødvendig informasjon slik at vi eventuelt kan opprette AR-oppgaven.
Bostyrere som har spørsmål knyttet til solvente tvangsavviklingsbo kan ta kontakt med skattekontoret på epost Forhandsfastsetting-UPS@skatteetaten.no for bistand.
Publisert: 04. juli 2023