Hopp til hovedinnhold
Søk

Huskeliste for dommere i konkurssaker

I Mottak av begjæringen

1 Påføring av innkomstdato


2 Sikkerhet for boomkostningene

2.1 Når sikkerhetsbeløpet skal betales

Sikkerheten for boomkostningene skal i henhold til konkursloven § 67 betales tingretten senest

  • samtidig med innlevering av konkursbegjæringen. Konkursbegjæringer fra det offentlige kan behandles uten at sikkerhetsbeløpet er innbetalt på forskudd, jf. konkursloven § 67 tredje ledd. Rekvirenten bør få refundert innbetalt sikkerhetsbeløp straks det er klart at dette ikke medgår til bobehandlingen.
  • Blir et aksjeselskap begjært tvangsoppløst etter konkurslovens regler i medhold av aksjeloven § 16-15 ,jf. § 16-18, garanterer staten for boomkostningene, jf. konkursloven § 67 tredje ledd.
  • Begjæringen skal ikke behandles før sikkerhetsbeløpet rent faktisk er betalt.
  • Ved kontooverføring må beløpet være godskrevet tingrettens konto.
  • Tingretten kan sette en kort frist for innbetaling, jf. konkursloven § 67 annet ledd.
  • Blir ikke beløpet innbetalt innen fristen, skal begjæringen anses for ikke å være innkommet, jf. konkursloven § 67 annet ledd og rettsgebyrloven § 3 sjette ledd2 2 Tingrettens behandling av sikkerhetsbeløpet
  • Sikkerhetsbeløpet skal posteres på egen konto merket med konkursboets saksnummer og navn.
  • Sikkerhetsbeløpet skal i prinsippet ikke nyttes til dekning av boomkostningene før det viser seg at boets midler ikke er tilstrekkelig.
  • I praksis overfører tingretten beløpet med fradrag for fullt rettsgebyr til bostyrer straks denne er oppnevnt.
  • Rekvirenten får beløpet refundert ved avslutningen av bobehandlingen dersom boets masse er tilstrekkelig til å dekke boomkostningene.

2.3 Hva boomkostningene omfatter

  • rettens gebyr, som er 25 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 16 nr 1.
  • salær til bostyrer, bostyremedlemmer, revisor og til vurderings- og tilsynsmenn, jf. konkursloven §§ 157-159.
  • utgifter til å ta hånd om og bevare boets eiendeler inntil disse blir solgt kan også dekkes av sikkerhetsbeløpet, jfr konkursloven § 67 første ledd annet punktum.
  • omkostninger ved prosesser hvor boet er saksøker eller blir saksøkt.
  • masseforpliktelser som pådras boet ved kontrakt eller rettsbrudd regnes ikke som boomkostninger, jfr Brækhus: Omsetning og kreditt 1 s. 71.
  • rekvirentens omkostninger i forbindelse med konkursbegjæringen er et massekrav.

2.4 Hvem som plikter å stille sikkerhet for boomkostningene

  • Konkursrekvirenten plikter å stille sikkerhet for boomkostningene.
  • Ved forskrift 27 januar 2005 nr. 70 er ansvaret begrenset til 50 ganger rettsgebyret.
  • Konkursrekvirentens ansvar er imidlertid subsidiært idet omkostningene primært skal dekkes av boets midler som massekrav, jf. konkursloven § 73 og dekningsloven § 9-2.
  • Panteloven § 6-4 gir boet lovbestemt pant i ethvert formuesgode beheftet med pant som tilhører skyldneren, og som kan være gjenstand for utlegg eller konkursbeslag. Legalpanteretten går foran både avtalepant og utleggspant. Konkursboet har også lovbestemt pant i formuesgoder som en tredjeperson har stilt som sikkerhet for konkursskyldnerens gjeld (realkausjon), når sikkerheten består på åpningstidspunktet.
  • Legalpanteretten er subsidiær i den forstand at den bare skal benyttes dersom boets egne midler ikke er tilstrekkelig til å dekke omkostningene med bobehandlingen.
  • Konkursrekvirentens ansvar for boomkostningene er på sin side subsidiære i forhold til legalpanteordningen.
  • Rekvirentens ansvar inntrer først dersom heller ikke legalpanteretten er tilstrekkelig til å dekke boomkostningene.
  • Boets legalpant er ikke subsidiær panthaverne imellom. Er bare tt formuesgode med legalpant solgt, må de øvrige panthavere være med på å dekke sin del av de nødvendige boomkostningene innenfor legalpanteretten i hvert formuesgode.

2.5 Fritak for å stille sikkerhet

2.5.1 Debitor og visse arbeidstakere

  • Debitor som begjærer oppbud og arbeidstaker som har et fortrinnsberettiget lønnskrav etter dekningsloven § 9-3 er etter konkursloven § 73 ikke ansvarlige for boomkostningene.
  • Som en konsekvens av fritak for å stille sikkerhet er de også fritatt for å stille sikkerhet for boomkostningene, jf. konkursloven § 67 fjerde ledd.
  • Blir konkurs ikke åpnet etter begjæring fra en arbeidstaker, fritas arbeidstakeren fra å betale gebyret på tre ganger rettsgebyret, jf. konkursloven § 73.

2.5.2 Fritak etter søknad

  • Tingretten kan etter søknad frita private kreditorer fra å stille sikkerhet for boomkostningene, jf. konkursloven § 67 tredje ledd annet alternativ.
  • Tungtveiende allmenne hensyn kan tilsi fritak, men ikke angivelig pengemangel hos rekvirenten, Ot.prp nr. 50 (1980-81) s. 11 og Brækhus: Omsetning og kreditt 1 s 73..
  • Offentlig myndighet kan fritas for å stille sikkerhet, men blir likevel ansvarlig for boomkostningene, dersom boets masse ikke er tilstrekkelig, jf. konkursloven § 67 tredje ledd.
  • Tingretten kan også innvilge delvis fritak for eller utsettelse med innbetaling av sikkerhetsbeløpet. Brækhus: Omsetning og kreditt 1 s. 73 og Huser: Gjeldsforhandling og konkurs bind 2 s. 64.

3 Stedlig kompetent tingrett

  • Begjæringen skal fremsettes for tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sitt hjemting, jf. konkursloven § 146 første ledd som bygger på tvistelovens alminnelige vernetingsregler.
  • Også selskaper som er registrert i utlandet kan på visse vilkår tas under konkursbehandling i Norge dersom de anses for å ha hovedforretningssted i Norge. Dette er også godkjent internasjonalt. I FNs utkast til modellov (som Norge ikke har vedtatt) er det fastsatt at selskap skal kunne tas under konkursbehandling i det land der det har sitt ”center of main interest”. Tilsvarende formulering brukes i EU’s konkursforordning, Council Regulation No 1346/2000, som fastsetter bindende regler for behandlingen av konkurser og gjeldsforhandlinger for de av medlemsstatene som har vedtatt forordningen som en del av sin interne rett. Norge har ikke tiltrådt forordningen. Forordningen får imidlertid den virkning for Norge at norske selskaper kan slås konkurs i et EU-land og behandles i samsvar med forordningens bestemmelser.
  • For øvrig vises til Konkursrådets anbefaling Tingrettens behandling av konkursbegjæringer og konkursboer pkt. 2.1.

4 Overføring til annen tingrett

4.1 Tingretten er ikke saklig eller stedlig kompetent

  • Konkurslovens vernetingsregler er ufravikelige. Annet verneting kan ikke avtales, jf. konkursloven § 146 og NOU 1972: 20 s 228.
  • Er begjæringen fremsatt for feil domstol, skal begjæringen avvises ved kjennelse.
  • Blir begjæringen avvist, betales tre ganger rettsgebyret. Gebyrplikten inntrer ved innføring i sakslisten, jf. rettsgebyrloven §§ 4 og 16, og det er derfor ikke adgang til formløst å returnere begjæringen uten gebyrbetaling.
  • Dersom konkursbegjæringen fremsettes for den kompetente tingrett innen tre uker etter at den ble avvist, regnes de materielle rettsfølger av begjæringen fra den første begjæringen, jf. konkursloven § 147.

4.2 Tingretten er saklig og stedlig kompetent

  • Den kompetente domstol kan overføre saken til annen tingrett dersom særlige grunner gjør det nødvendig eller hensiktsmessig og den annen rett samtykker til overføringen, jf. konkursloven § 146 annet ledd.
  • * Overføring kan skje av praktiske grunner, for eksempel partenes bopel, eiendelenes beliggenhet, behov for koordinert behandling av flere selskaper i samme konsern.
  • eller dersom dommeren har en viss tilknytning til noen av partene uten å være inhabil.
  • NOU 1972: 20 s. 228-229. Kapasitetshensyn kan ikke begrunne overføring.
  • Nekter den annen tingrett å overta saken, kan spørsmålet bringes inn for Høyesterett, jf. domstolloven § 38.
  • Innbetalt forskudd til sikkerhet for rettsgebyr og omkostningene med bobehandlingen overføres gebyrfritt til den tingrett som skal behandle begjæringen.

5 Formell kontroll av begjæringen

5.1 Formkrav. Skriftlig. Telefaks. Elektronisk post

  • Begjæringen skal være skriftlig,
  • undertegnet av kreditor eller kompetent person på vegne av kreditor, og
  • innleveres i fire eksemplarer, jf. konkursloven § 66.
  • Fremsettes begjæringen muntlig, plikter retten å bistå med å sette opp en begjæring, jf. tvisteloven § 12-1. I de fleste tilfeller vil retten i stedet kunne gi vedkommende et skjema som kan fylles ut eller henvise vedkommende til advokat.
  • Er ikke konkursbegjæringen underskrevet, skal den avvises. Begjæring sendt tingretten på telefaks eller elektronisk tilfredstiller ikke lovens krav, jf. Rt 1995 s. 1595.
  • Kravet i tvisteloven § 12-3 om at prosesskriv skal være i tilstrekkelig antall eksemplarer må antas å være en ordensforskrift. Mottas bare ett eksemplar, skal saken ikke avvises. Retten skal fremstille et tilstrekkelig antall kopier til at den kan forkynnes, jf. domstolloven § 161.


5.2 Hvem begjæringen skal rettes mot. Forkynnelse

  • Retten skal kontrollere at begjæringen er rettet mot korrekt angitt saksøkt,
  • med angivelse av kompetent person til å motta forkynnelse og
  • vedkommendes fulle adresse.
  • For foretak og andre juridiske personer som er registrert i et offentlig register, som for eksempel Foretaksregisteret, Enhetsregisteret eller Fylkesmannen, kan det kreves fremlagt attest som dokumenterer navn og adresse til den som er kompetent til å ta i mot forkynnelse på vegne av skyldneren.
  • Konkursbegjæring mot en personlig skyldner skal rettes mot vedkommende privatperson med angivelse av fullt navn og adresse. Normalt kreves ikke dokumentasjon for skyldnerens identitet og bostedsadresse.
  • Konkursbegjæring mot et enkeltpersonforetak rettes mot den personlige innehaver av foretaket.
  • Konkursbegjæring mot næringsdrivende stiftelser og andre stiftelser rettes mot stiftelsen ved styrelederen. Stiftelser er fra 2005 registrert i et sentralt register, Stiftelsesregisteret. Er stiftelsen likevel ikke registrert og/eller har den ingen styreleder, kan begjæringen rettes mot en eller flere av styremedlemmene, eventuelt tillitsvalgte for stiftelsen med kjente adresser.
  • Konkursbegjæring mot en forening, som for eksempel et idrettslag, skal rettes mot foreningen ved styrets leder. Foreninger med økonomisk aktivitet skal registreres i Enhetsregisteret. Er foreningen ikke registrert, kan begjæringen rettes mot styreleder, eventuelt andre tillitsvalgte med kjente adresser.
  • Konkursbegjæring mot et aksjeselskap, kommandittselskap og kommandittaksjeselskap rettes mot styret ved dets leder.
  • Konkursbegjæring mot ansvarlig selskap rettes mot selskapet ved dets ansvarlige medlemmer personlig. Har selskapet et styre, rettes begjæringen mot styrets leder. Selskapskreditorene har fortrinnsrett til selskapsformuen foran deltakernes personlige kreditorer. Det er derfor av betydning hvem konkursbegjæringen rettes mot, selskapet som sådant eller medlemmene personlig.

5.3 Hvem som kan fremsette konkursbegjæring. Prosessfullmektig

  • Skyldneren og
  • kreditor kan fremsette begjæring,
  • enten personlig eller ved fullmektig, jf. konkursloven § 60.
  • Begjæring om oppbud eller konkurs kan i et aksjeselskap bare besluttes av styret, jf. aksjeloven §§ 6-18 og 6-30. Utskrift av styrevedtak skal vedlegges begjæringen.
  • Hvem som er kompetent til å begjære konkurs som debitor eller kreditor, fremgår for øvrig av punkt 4 2 2.
  • En advokat kan innenfor prosessfullmakten i henhold til tvisteloven § 3-3, jf. § 3-5 fremsette konkurs- eller oppbudsbegjæring uten at det er nødvendig å fremlegge skriftlig prosessfullmakt. " Fremsettes begjæring på vegne av et foretak eller forening, må imidlertid vedtak fra kompetent organ fremlegges.
  • Skattekontoret og kommunale skatteoppkrevere (kemner, kommunekasserer) kan fremsette konkursbegjæring på vegne av staten.
  • For øvrig vises til Konkursrådets anbefaling Tingrettens behandling av konkursbegjæringer og konkursboer pkt. 2.2.

5.4 Hva begjæringen skal inneholde

5.4.1 Skyldneren begjærer oppbud

  • Konkursloven § 66 stiller krav om følgende opplysninger:
  • Begrunnelse for begjæringen, dvs at man er insolvent, jf. konkursloven §§ 60, jf. 61. Skyldnerens erkjennelse er presumsjon for insolvens, jf. konkursloven § 62.
  • Oppgave over eiendeler og gjeld.
  • Eiendelenes antatte verdi.
  • Eventuelle pantsettelser og sikkerhetsstillelser, med størrelse og prioritet.
  • Kreditorenes navn, adresse og krav.
  • Hvordan bokføringen er innrettet.
  • Siste års regnskap og regnskap ført frem til oppbudsbegjæringen, jf. konkursloven § 66.
  • Lovens krav kan ikke oppfattes som annet enn ordensforskrifter. Mange skyldnere er ikke i stand til å gi ovennevnte opplysninger.
  • Dessuten bør retten stille følgende krav:
  • Personlig skyldneres navn, personnummer og adresse.
  • Foretaksattest for foretak registrert i Foretaksregisteret eller utskrift fra Enhetsregisteret.
  • Styrevedtak og lignende fra kompetent organ til å begjære oppbud.

5.4.2 Kreditor begjærer konkurs

  • Kreditor må ha et krav mot skyldneren. Normalt godtas kreditors pretensjon, f eks ved fremleggelse av faktura.
  • Sannsynliggjøring av at skyldneren er insolvent, jf. konkursloven § 60, jf. § 61 eller § 63.
  • Ved konkursvarsel må lovens frister og fremgangsmåte kontrolleres, jf. § 63 som bare er en insolvenspresumsjon.
  • Konkurskreditors navn og adresse.
  • Skyldnerens navn og adresse.
  • Dokumentasjon for at kompetent organ hos kreditor har besluttet å begjære skyldneren konkurs.
  • Er skyldneren næringsdrivende, skal navnet virksomheten drives under oppgis.
  • Foretaksattest for foretak registrert i Foretaksregisteret eller utskrift fra Enhetsregisteret.
  • For arbeidstakere med lønnskrav som nevnt i dekningsloven § 9-3, stilles samme krav til konkursbegjæring. Kravene må tillempes situasjonen. Insolvens kan dokumenteres ved arbeidsgivers bekreftelse. I andre tilfeller må lønnstakers pretensjon være tilstrekkelig til å la konkursbegjæringen forkynnes for skyldneren.

6 Mangler ved konkursbegjæringen

  • Begjæringen kan avvises ved kjennelse. Rekvirenten skal betale 3 ganger rettsgebyret for behandlingen av begjæringen, jf. rettsgebyrloven § 17. Skyldneren og arbeidstakere med krav som nevnt i dekningsloven § 9-3 er fritatt fra å betale gebyr.
  • Retten kan gi rekvirenten en kort frist til å rette feilen. Dette vil særlig være aktuelt ved uforsettlige feil, jf. tvisteloven §§ 16-5 og 16-6.
  • Blir ikke feilen rettet innen den av retten fastsatte frist, anses begjæringen for ikke å være innkommet, jf. tvisteloven § 16-5
  • Konkursbegjæring fremsatt i telefaks eller i elektronisk form, tilfredsstiller ikke lovens krav. For advokater vil dette anses som en forsettlig feil, jf. Rt. 1995 s. 1595, med mindre telefaksen følges umiddelbart opp med en skriftlig og undertegnet begjæring.
  • Mangler ved skyldnerens begjæring, vil bare unntaksvis føre til avvisning. Kravene i konkursloven § 66 er ment som ordensforskrift og som skyldneren ikke alltid kan oppfylle. Avgjørende for rettens behandling er om skyldneren har sannsynliggjort at han er insolvent, jf. konkursloven § 62 om erkjennelse som insolvenspresumsjon. Se Brækhus s. 137 og Rt. 1990 s. 345.

7 Rådighetsforbud før konkursåpning

  • Kreditor kan i en konkursbegjæring eller etter at begjæringen er fremsatt, begjære rådighetsforbud mot skyldneren, jf. konkursloven § 75.

8 Flere parallelle konkursbegjæringer

  • Fremsettes flere begjæringer mot samme skyldner før retten har avsagt kjennelse, skal hver enkelt innføres i sakslisten som egen sak.
  • Har konkursrekvirenten samme krav mot flere skyldnere, må hver av de som ønskes tatt under konkurs saksøkes.
  • Forskudd til sikkerhet for rettsgebyr og boomkostningene må innbetales for hver begjæring, med mindre rekvirenten er fritatt for det.
  • Tingretten kan velge hvilken av flere begjæring den vil behandle først, uten hensyn til hvilken som innkom tingretten først, jf. konkursloven § 69.
  • Blir en konkursbegjæring tatt til følge, blir de øvrige hevet ved kjennelse. Det skal betales 3 ganger rettsgebyret for hver enkelt sak, jf. rettsgebyrloven § 17 første ledd annet punktum. Heving av sakene bør utstå inntil åpningskjennelsen er rettskraftig

II Berammelse av rettsmøte for behandling av konkursbegjæringen

1 Berammelse av rettsmøte

  • Oppbudsbegjæring behandles og avgjøres snarest og normalt samme dag den er innkommet tingretten, jf. konkursloven § 70 første ledd. Kjennelse avsies i rettsmøte uten at noen innkalles.
  • Kan kreditors begjæring om konkurs tas til følge, forkynnes begjæringen for skyldneren med innkalling til rettsmøte til behandling av begjæringen.
  • Skyldneren har krav på minst to dagers varsel, jf. konkursloven § 70 tredje ledd. Av hensyn til tiden som medgår til forkynnelse, bør rettsmøtet berammes til ca. en uke etter at begjæringen innkom retten.
  • Forkynnelse av konkursbegjæring med innkalling av skyldneren til rettsmøte kan unnlates dersom forkynnelse må skje etter reglene i domstolloven §§ 180 og 181, jf. konkursloven § 70 tredje ledd.

2 Utsettelse. Tilbaketrekking av konkursbegjæringen

  • Før rettsmøte til behandling av konkursbegjæringen, bør ikke utsettelse gis, verken etter begjæring fra kreditor eller skyldneren. Det vil lett føre til at konkursbegjæringer blir nyttet som en trussel og pressmiddel i forhandlinger med skyldneren.
  • Konkursrekvirenten kan trekke konkursbegjæringen tilbake helt frem til retten har avgjort begjæringen ved kjennelse. Det stenger ikke for ny sak om samme krav.

III Rettsmøte for behandling av begjæringen

1 Offentlighet

  • Rettsmøtet er offentlig, jf. domstolloven § 127.
  • Konkursloven har ingen særbestemmelser om unntak for offentlighet.
  • Det skal meget tungtveiende grunner for å lukke dørene, f eks hensynet til privatlivets fred eller forretningshemmeligheter, jf. domstolloven § 125.
  • Spørsmål om lukking av dørene behandles for lukkede dører.

2 Fravær

  • Både skyldneren og konkursrekvirenten har møteplikt.
  • Tvistelovens regler om fravær er gitt anvendelse for konkurssaker, sml Rt. 1989 s. 208 for så vidt gjelder tvistemålslovens regler om uteblivelse Se også Huser: Gjeldsforhandling og konkurs 2 s. 79, som mente at tvistemålslovens regler fikk anvendelse og at det kunne avsies uteblivelseskjennelse. Reservasjonen i kkl § 149 ”så langt de passer” kan tolkes slik at gjeldende rett etter tvistemålsloven videreføres i den nye tvisteloven, slik at reglene om fravær ikke får direkte anvendelse. Dette har også de beste grunner for seg.
  • Uteblir konkursrekvirenten eller skyldneren fra rettsmøtet, skal begjæringen likevel realitetsbehandles dersom det ikke finnes sannsynlig at han har gyldig forfall. I kkl. § 149 om alminnelige regler om tingrettens saksbehandling m.v. fremgår det hvilke bestemmelser i tvisteloven som får anvendelse ved tingrettens behandling av konkurssaker. Bestemmelsen viser til tvistelovens fjerde del Dersom konkursrekvirenten uteblir vil ofte ikke bevisene for pengekravet eller insolvensen være tilstrekkelige, og resultatet vil lett være at begjæringen ikke kan tas til følge. Det er imidlertid ingenting i veien for at det dagen etter fremsettes en ny konkursbegjæring.
  • Har skyldneren lovlig forfall til rettsmøtet gir konkursloven § 71 retten adgang til å beslutte at saken likevel skal realitetsbehandles.

3 Utsettelse

  • Utsettelse kan gis dersom det er nødvendig å få innhentet opplysninger av avgjørende betydning for om konkurs kan åpnes, jf. konkursloven § 71 første ledd.
  • Utsettelse skal ikke gis for å se om skyldneren kan oppfylle en avtalt betalingsordning, se NOU s. 136 som advarer mot det.
  • Begjæring om utsettelse skal begrunnes.
  • Utsettelse skal være kortvarig, normalt ikke mer enn en uke og maksimalt to uker, jf. konkursloven § 71.
  • Det er adgang til å gi flere utsettelser, men kravene til det skjerpes for hver gang det begjæres ny utsettelse.
  • Er det behov for lengre utsettelse, bør konkursrekvirenten henvises til å trekke begjæringen tilbake og eventuelt fremme ny sak senere.
  • Avgjørelse om utsettelse av rettsmøte treffes ved kjennelse, som ikke kan ankes, men nyttes som ankegrunn i konkurssaken, jf. konkursloven § 71 tredje ledd.

4 Gjennomføring av rettsmøtet

  • Konkursrekvirenten gis først ordet til å begrunne begjæringen.
  • Skyldneren gis ordet til å imøtegå begjæringen.
  • Partene gis deretter ordet en gang hver til sluttinnlegg.

IV Tingrettens avgjørelse

1 Prøving av begjæringen. Prejudisielle rettsforhold

  • Tingretten avgjør i rettsmøtet som nevnt i punkt III 4 eller senere om rekvirenten har et krav mot skyldneren og om konkursbegjæringen skal tas til følge, dvs. om skyldneren er insolvent, jf. konkursloven § 72, jf. §§ 60 og 61.
  • Har skyldneren begjært oppbud, treffer retten avgjørelse om konkursåpning på grunnlag av oppbudsbegjæringen.
  • Skyldnerens erkjennelse er en presumsjon for insolvens, enten den er fremkommet i en oppbudsbegjæring eller i forbindelse med konkursbegjæring fra en kreditor, jf. konkursloven § 62. "Tingretten må i den utstrekning det er nødvendig for insolvensspørsmålet, ta stilling til tvister om underliggende forhold, f eks om rekvirenten har et krav mot skyldneren eller om kravet er sikret ved betryggende pant, jf. konkursloven §§ 60 og 64.
  • Verserer tvist om krav mot skyldneren som gjør skyldneren insolvent ved annen domstol, må tingretten prejudisielt ta stilling til tvisten.
  • Er en rettsavgjørelse av betydning for insolvensspørsmålet anket, må tingretten prejudisielt ta stilling til om anken vil føre fram.
  • Tingrettens avgjørelse av prejudisielle rettsforhold har ingen rettskraftvirkning ut over den betydning det har for konkursåpningen.

2 Avvisning

  • Konkursbegjæringen avvises dersom
  • begjæringen er fremsatt overfor en tingrett som ikke er saklig og stedlig kompetent, jf. konkursloven §§ 145 og 146.
  • begjæringen er fremsatt mot et rettssubjekt som ikke kan slås konkurs, f eks en kommune, et stille selskap, bank eller finansieringsinstitusjon, se punkt I 5.2.
  • begjæringen er fremsatt av et inkompetent organ, f eks daglig leder i et aksjeselskap, jf. aksjeloven §§ 6-30 og 6-18.
  • konkursrekvirenten uteblir fra rettsmøtet uten å ha gyldig forfall, se punkt III 2.

3 Begjæringen forkastes

  • dersom rekvirenten ikke har et krav mot skyldneren, jf. konkursloven § 60 og dekningsloven § 6-1.
  • dersom skyldneren ikke er insolvent, jf. konkursloven §§ 60 og 61.
  • Forkastelse av konkursbegjæringen er en realitetsavgjørelse.
  • Viser prøving av prejudisielle rettsforhold at skyldneren ikke er insolvent, skal begjæringen forkastes.

4 Begjæringen tas til følge

5 Anke. Oppsettende virkning

  • Kjennelse som avviser, forkaster eller tar en konkursbegjæring til følge, kan ankes til lagmannsretten, jf. tvisteloven § 29-2.
  • Ankefristen er en måned regnet fra forkynnelsen av kjennelsen, jf. tvisteloven § 29-5.
  • Anke har ikke oppsettende virkning, jf. konkursloven § 72.
  • Avgjørelse som avviser eller forkaster en konkursbegjæring, kan bare ankes av rekvirenten uten at de øvrige kreditorer gjøres til motparter. Skyldneren skal i alle tilfeller gjøres til motpart uten hensyn til om han har bestridt begjæringen.
  • Har tingretten forkastet skyldnerens påstand om avvisning, kan avgjørelsenankes. Konkursrekvirenten skal gjøres til motpart. Har tingretten i samme avgjørelse tatt en realitetsavgjørelse om konkursåpning, kan denne kjennelsenankes. Se Huser: Gjeldsforhandling og konkurs 2 s. 81 om partsforholdet.
  • Er konkursbegjæringen tatt til følge, kan den bare ankes av skyldneren. Konkursrekvirenten og konkursboet skal gjøres til motparter.
  • De alminnelige saksomkostningsregler i tvistemålsloven gjelder for konkurssaker, jf. konkursloven § 149 og tvisteloven § 20-2 flg, jf. Huser: Gjeldsforhandling og konkurs 2 s. 90.
  • Fører anke over konkursåpning fram og skyldneren tilkjennes saksomkostninger, faller ansvaret på konkursrekvirenten. Konkursboet kan ikke holdes ansvarlig fordi det ikke foreligger noe konkursbo etter ankeinstansens avgjørelse.

6 Ansvar for urettmessig konkursbegjæring

  • er hjemlet i konkursloven § 76 og er behandlet i Huser: Gjeldsforhandling og konkurs s. 172 flg og Brækhus: Omsetning og kreditt 1 s. 115.

V Forholdsregler ved konkursåpning

1 Oppnevnelse av bostyrer

  • Tingretten oppnevner bostyrer samtidig med konkursåpningen, jf. konkursloven § 77.
  • Oppnevnelse kan skje ved formløs beslutning og kan inntas i åpningskjennelsen.
  • Valg av bostyrer trenger ikke begrunnes.
  • Tingretten står helt fritt i valget av bostyrer, spørsmålet trenger ikke forelegges verken kreditorene eller skyldneren, se NOU 1972: 20 s. 145.
  • Oppnevnelsen kan ikke angripes ved rettsmidler.
  • Bostyrer skal ved oppnevnelsen stille sikkerhet for sitt ansvar som bostyrer, jf. konkursloven § 87.
  • Sikkerheten kan stilles ved en engangspolise for vedkommende bo, eller ved en generalpolise hvor tingretten har inngått avtale med et forsikringsselskap om at enhver bostyrer er forsikret den tid boet er til behandling ved tingretten. Domstoladministrasjonen har på vegne av domstolene inngått avtale med et forsikringsselskap om en generalpolise, slik at forsikringen automatisk trer i funksjon ved oppnevnelsen av bostyrer.
  • Tingretten skal kontrollere at bostyrer har tegnet forsikring.
  • For øvrig vises til Konkursrådets anbefaling Tingrettens behandling av konkursbegjæringer og konkursboer pkt. 3.2.

2 Oppnevnelse av kreditorutvalg

3 Oppnevnelse av revisor

  • Lovens formelle hovedregel er at revisor skal oppnevnes, jf. konkursloven § 90 og § 77 tredje ledd.
  • Som hovedregel skal oppnevnelse av revisor behandles på første skiftesamling, jf. konkursloven § 90 første ledd.
  • Tingretten kan i særlige tilfeller oppnevne revisor før første skiftesamling. Det kan være aktuelt for å sikre bevis, sikre seg regnskapsmateriale, kunne benytte bedriftens nøkkelpersonell til å bistå borevisor ved gjennomgang av bedriftens regnskapsmateriale.
  • Borevisor oppnevnes ikke dersom boet ikke har midler til det, jf. konkursloven § 90 fjerde ledd.
  • Loven stiller ikke bestemte kvalifikasjonskrav til borevisor.
  • Tingretten kan oppnevne revisor og gi denne et begrenset mandat for å begrense boets utgifter til revisor, jf. konkursloven § 90 tredje ledd.
  • Et begrenset mandat for revisor fastsettes av tingretten i samråd med bostyrer.
  • Dersom bostyrer ikke oppnevnes, kan revisjon av boregnskapet overlates til et av kreditorutvalgets medlemmer, jf. konkursloven § 90 fjerde ledd annet punktum.
  • Er kreditorutvalg ikke oppnevnt, kan tingretten eller bostyrer engasjere revisor eller annen kvalifisert person til å revidere boets regnskap.
  • Tingretten bør av prinsipielle grunner ikke påta seg revisjon av boets regnskap.

4 Kunngjøring, underretning og registrering av konkursåpningen

  • Tingrettens kjennelse sendes umiddelbart og elektronisk til Konkursregisteret, jf. konkursloven § 78. Konkursregisteret sørger for kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en lokalavis.
  • Tingretten berammer første skiftesamling, mens Konkursregisteret sørger for at innkallelsen blir inntatt i kunngjøringen.
  • Konkursregisteret registrerer konkursåpningen.
  • Øvrige kunngjøringer kan overlates til bostyrer, jf. konkursloven § 79.

5 Registrering, sikring og verdsetting av eiendeler

  • Tingretten skal sørge for at registrering skjer straks etter konkursåpningen, jf. konkursloven § 80.
  • kan utføres av tingretten, som imidlertid bør overlate det til
  • bostyrer, som administrerer og fører tilsyn med registreringsarbeidet, jf. konkursloven § 80.
  • Til registrering og verdsettelse kan retten oppnevne særskilt sakkyndige.
  • Registrering og verdsetting er administrative handlinger og kan ikke angripes ved rettsmidler, jf. konkursloven § 82.
  • Registrering medfører ikke særskilt gebyr dersom bobehandlingen medfører full gebyrplikt etter rettsgebyrloven § 16 nr. 1, jf. rettsgebyrloven § 19 første ledd.
  • Forsegling av skyldnerens eiendeler besluttes av tingretten, som kan overlate gjennomføringen til bostyrer eller andre skikkede personer, jf. konkursloven § 80 annet ledd.

6 Beslutning om fortsatt drift

  • Skal tas opp til behandling straks etter konkursåpningen, jf. konkursloven § 119.
  • Tingretten kan treffe foreløpig beslutning om fortsatt drift av virksomheten.
  • Bostyrer kan treffe beslutning om fortsatt drift, delvis drift eller stans av virksomheten.
  • Tingretten kan omgjøre bostyrer og bostyrets beslutninger i tilfeller som nevnt i konkursloven § 99 annet ledd.

VI Tingrettens rolle og oppgaver fram til første skiftesamling

  • Behov for boorganer vurderes løpende og i samråd med bostyrer.
  • Spørsmål om fortsatt drift av igangværende virksomhet tas av bostyrer.
  • Tingrettens myndighet mht. fortsatt drift er ment å være en snever unntaksregel, jf. konkursloven § 119 fjerde ledd.
  • Bostyrer bør gis en meget høy grad av selvstendighet i sitt arbeide.
  • Bostyrer forutsettes å orientere tingretten om saker av ekstraordinær betydning.
  • Tingretten kan gi bostyrer samtykke til å fortsette bobehandlingen dersom det viser seg at boets midler ikke er tilstrekkelig til å dekke omkostningene med nødvendig bobehandling, jf. konkursloven § 73.

VII Første skiftesamling

1 Saksbehandlingsregler

  • Holdes normalt fire til seks uker etter konkursåpningen.
  • Holdes fortrinnsvis etter at fristen for å anmelde krav er utløpt.
  • En personlig skyldner har møteplikt med mindre bostyrer fritar ham fra det.
  • Er skyldneren en juridisk person, inntrer møteplikten bare dersom bostyrer pålegger ham det.
  • Som hovedregel bør enhver skyldner pålegges å møte til første skiftesamling.
  • Skiftesamlingen er et rettsmøte, som ledes av dommeren.
  • En funksjonær kan bemyndiges til å lede skiftesamlingen, jf. konkursloven § 92 annet og tredje ledd.
  • Rettsmøtet er offentlig.
  • Skiftesamlingen åpnes ved at dommeren referer sakslisten:
  • bostyrers redegjørelse
  • oppnevnelse av bostyre
  • oppnevnelse av revisor
  • underholdsbidrag til skyldneren
  • eventuelt

2 Bostyrers redegjørelse

  • Bør sendes tingretten skriftlig senest dagen før rettsmøtet (gjerne elektronisk) slik at retten kan være best mulig forberedt.
  • Bør være kortfattet og så vidt mulig tilfredsstille kravene til tremånedersinnberetning, jf. konkursloven § 120.
  • Bør opplyse om utført bobehandling, hva som gjenstår og tidsplan for gjenstående arbeid og slutning av boet.
  • I små boer og innstillingsboer bør innberetningen begrenses til en kort omtale av forretningsførsel, eiendeler og gjeld, mistanke om straffbare forhold og konkurskarantene.
  • I innstillingsboer bør det treffes beslutning om innstilling uten ytterligere skiftesamling.
  • Etter bostyrers redegjørelse gis skyldneren og kreditorene anledning til å komme med bemerkninger og spørsmål.

3 Oppnevnelse av bostyrer, kreditorutvalg og revisor

  • Ny bostyrer kan oppnevnes dersom det er påkrevd, f eks på grunn av inhabilitet.
  • Er kreditorutvalg oppnevnt, kan det besluttes å oppnevne flere medlemmer.
  • Retten beslutter oppnevnelse, medlemmene velges ikke av kreditorene.
  • Revisor oppnevnes etter at kreditorene har hatt anledning til å uttale seg, med mindre revisor ikke er oppnevnt tidligere.

4 Underholdsbidrag til skyldneren og hans husstand

VIII Offentlige garantiordninger. Midler til fortsatt bobehandling

  • Justisdepartementets garanti for fortsatt bobehandling, primært med henblikk på avdekking av økonomisk kriminalitet. Tingretten kan beslutte å stille garanti mot å gi Justisdepartementet underretning.
  • Finansdepartementets tilsagnsordning, først og fremst for å øke muligheten for innbetaling av skattekrav. Bostyrer skal sende søknad til skattefogden. Skattekontoreten har myndighet til å gi tilsagn for inntil 1 ganger Folketrygdens grunnbeløp.
  • Statens lønnsgarantiordning, som administreres av Direktoratet for arbeidstilsynet. Garanti kan gis til dekning av ansvar for omkostningene med bobehandlingen, konkursbegjæringen, saksomkostninger ved søksmål, omkostninger til fortsatt bobehandling, lønnskostnader til fortsatt drift og bostyrers salær for arbeid med lønnsgarantisaker
  • Norsk Konkursfond, stiftet i 1992, er en privat stiftelse som kan yte bidrag til fortsatt bobehandling. Søknad sendes Kreditorforeningen i Oslo.
  • For øvrig vises til Konkursrådets anbefaling Offentlige garantiordninger - midler til bobehandlingen.

IX Tingrettens oppgaver og myndighet fram til avslutning av bobehandlingen

1 Kontroll og tilsyn

  • Tingretten må holde løpende kontroll med at det er forsvarlig fremdrift i bobehandlingen, fortrinnsvis ved korte telefonsamtaler eller elektronisk kommunikasjon med bostyrer.
  • Tingrettens kompetanse fremgår av konkursloven § 145, jf. §§ 92, 99, 101, 120 og 121, og gir en omfattende doms-, administrasjons- og instruksjonsmyndighet.
  • Både prinsipielle grunner og effektivitetshensyn tilsier at tingretten bør være varsom med å nytte retten til kontroll med bostyrer og omgjøring av vedtak som nevnt i konkursloven § 99.
  • Innkalling til skiftesamlinger som nevnt i § 92 bør bare gjøres helt unntaksvis og dersom de spørsmål som skal behandles ikke kan avgjøres på annen og enklere måte.
  • Nekter skyldneren å oppfylle sin informasjons- og hjelpeplikt overfor bostyrer, kan tingretten ved kjennelse beslutte tvangsmidler som nevnt i konkursloven §§ 102 og 105.
  • Tingretten bør bare i særskilte tilfeller nytte hjemmelen til å kreve bostyrers redegjørelse for bobehandlingen og regnskap for boet, jf. konkursloven § 121.
  • Konkursrådets anbefaling Tingrettens behandling av konkursbegjæringer og konkursboer pkt. 6.3 og pkt. 8.

2 Salg av eiendeler

  • Bostyrer bør innformere tingretten om salg av eiendeler av særlig stor verdi sett i forhold til boets totale verdier.
  • Ved salg av overbeheftede eiendeler med utslettende virkning for udekkede heftelser, skal tingretten stadfeste salget dersom ikke alle berørte rettighetshavere har gitt skriftlig samtykke, jf. konkursloven § 117 a.

3 Fordringsprøvelse. Skiftetvister

  • Frist for å anmelde krav settes i kunngjøringen av konkursåpningen, jf. konkursloven §§ 78 og 109.
  • Krav som bestrides avgjøres av tingretten dersom det reises skiftetvist om kravet.
  • Tingrettens saksbehandling er skriftlig.
  • Tingretten kan beslutte å overføre skiftetvisten til søksmåls former.
  • Tingretten er saklig kompetent til å behandle omstøtelsessaker, jf. konkursloven § 145.
  • Lønnskrav og dekning av lønnsgarantiordningen avgjøres av Direktoratet for arbeidstilsynet.
  • Konkursrådets anbefaling Tingrettens behandling av konkursbegjæringer og konkursboer pkt. 10.

X Innberetninger

  • Bostyrer skal senest tre måneder etter konkursåpningen sende tingretten en skriftlig innberetning, jf. konkursloven § 120.
  • Innberetning som fremlegges på første skiftesamling skal som hovedregel kunne godkjennes som tremånedersinnberetning, hvilket anmerkes i rettsboken.
  • Årsinnberetning skal sendes tingretten ett år etter konkursåpningen, jf. konkursloven § 121.
  • Ved avslutningen av bobehandlingen skal bostyrer utarbeide en sluttinnberetning, jf. konkursloven §§ 135, 128 eller 136.
  • Revisors innberetning skal følge med som vedlegg til bostyrers innberetning, jf. konkursloven § 120 annet ledd, revisor skal revidere regnskapet jf. konkursloven § 90.
  • Gjennom innberetningene kan tingretten føre kontroll med bobehandlingen.

XI Salær og godtgjørelser

1 Bostyrers forslag

  • Bostyrer skal sende tingretten forslag til egen godtgjørelse og dessuten til revisor og eventuelle bostyremedlemmer og andre som er engasjert under bobehandlingen, jf. konkursloven § 157.
  • Bostyrers forslag skal redegjøre for provisjoner, inkassosalær og mulige andre inntekter som bostyrer og bostyremedlemmer har hatt i anledning bobehandlingen.
  • I innstillingsboer hvor det ikke er tilstrekkelige midler til å dekke bostyrers arbeid med lønnsgarantisaker, skal bostyrer spesifisere hvor meget av salæret dette arbeidet omfatter.

2 Momenter ved salærfastsettelsen

  • Salæret fastsettes ved skjønn og hvor det blant annet kan tas hensyn til:
  • arbeidets omfang
  • boets størrelse, herunder størrelse av eiendeler, gjeld, antall kreditorer og debitorer
  • arbeidets kompleksitet
  • krav til ekspertrise
  • faglig kvalitet hos bostyrer
  • ubekvem arbeidstid
  • resultatet av bobehandlingen
  • medgått arbeidstid, tingretten kan be om timeliste
  • fremdriften i bobehandlingen

3 Forskudd på salær

  • Tingretten kan samtykke til utbetaling av salærforskudd, jf. konkursloven § 157 femte ledd.
  • Bostyrer kan ikke selv avregne salærforskudd av boets masse.
  • Salærforskudd kan være aktuelt dersom bobehandlingen tar lang tid.
  • Tingrettens beslutning om salærforskudd er ikke bindende for den endelige salærfastsettelsen.
  • Beslutningen er administrativ og kan treffes formløst.
  • Beslutningen kanankes.

XII Avslutning av bobobehandlingen

1 Bobehandlingen kan avsluttes ved

  • tilbakelevering til skyldneren etter § 136.
  • at skyldneren oppnår akkord.
  • innstilling etter § 135.
  • slutning og utlodning.

2 Tilbakelevering av boet

  • Skyldneren har krav på å få boet tilbakelevert dersom alle usikrede krav er dekket eller dersom han har fått skriftlig samtykke fra alle kreditorer som ikke har fått betryggende sikkerhet, jf. konkursloven § 136.
  • Begjæring om tilbakelevering fremsettes enten av bostyrer eller skyldneren.
  • Innstilling av bobehandlingen kan ikke besluttes før fristen for å anmelde krav er utløpt.
  • Beslutning om tilbakelevering treffes ved kjennelse.
  • Kjennelsen sendes Konkursregisteret, som kunngjør tilbakeleveringen.
  • Virkning av tilbakelevering er at skyldneren gjenvinner rådigheten over sine eiendeler.

3 Skyldneren oppnår akkord

  • Skyldneren kan fremsette forslag om akkord, jf. konkursloven § 30.
  • Tingretten avgjør om akkordforslaget skal tas under behandling.
  • Konkursrådets anbefaling Tingrettens behandling av konkursbegjæringer og konkursboer pkt. 12.1.

4 Innstilling av bobehandlingen

  • Bostyrer skal føre løpende kontroll med om boets midler er tilstrekkelige til å fortsette bobehandlingen.
  • Dersom boets midler ikke er tilstrekkelig til å fortsette bobehandlingen, skal bostyrer meddele dette til tingretten.
  • Bostyrer skal begrense bobehandlingen til det som er strengt nødvendig for ikke å pådra staten ansvar etter konkursloven § 73.
  • Bostyrer skal undersøke muligheten for at kreditorene vil stille sikkerhet for fortsatt bobehandling, og sette en kort frist for det.
  • Dersom ingen vil stille sikkerhet for fortsatt bobehandling, skal bostyrer utarbeide et forslag til tingretten om at bobehandlingen skal innstilles, jf. konkursloven § 135.
  • Bostyrer kan i samråd med tingretten undersøke muligheten for økonomisk støtte fra offentlige garantiordninger, jf. punkt VIII.
  • Bostyrers innstilling skal inneholde en kortfattet redegjørelse for bobehandlingen, hvorfor den må innstilles, skyldnerens forretningsførsel, mistanke om straffbare forhold og forslag til salær og godtgjørelser.
  • Tingretten avgjør om bobehandlingen skal innstilles på grunnlag av bostyrers forslag, eller om det skal innkalles til skiftesamling for behandling av spørsmålet.
  • Før tingretten innstiller bobehandlingen skal revidert regnskap for boet fremlegges.
  • Tingretten beslutter innstilling av bobehandlingen ved kjennelse.

5 Slutning av utlodningsbo

5.1 Sluttredegjørelse og sluttregnskap

  • Før boet tas opp til slutning, skal bostyrer utarbeide forslag til sluttinnberetning med sluttregnskap og forslag til salær og godtgjørelser, jf. konkursloven §§ 122 og 157.
  • Sluttredegjørelsen skal inneholde en beskrivelse av bobehandlingen.
  • Har bostyrer avgitt innberetning som er godkjent som tremånedersinnberetning, kan sluttinnberetningen være et supplement til denne.
  • Sluttregnskapet skal gi oversikt over alle inntekter og utgifter i forbindelse med bobehandlingen, jf. konkursloven § 122.
  • Sluttredegjørelsen med salærforslag skal undertegnes av bostyremedlemmene, jf. konkursloven § 122.
  • Sluttregnskapet skal sendes til og revideres av revisor, som bør avgi revisjonsberetning.
  • Sluttregnskapet kan revideres av et medlem av kreditorutvalget eller særskilt oppnevnt revisor, jf. konkursloven § 122 og § 90 fjerde ledd annet punktum.
  • Skyldneren skal avgi en erklæring om at opplysningene i sluttredegjørelsen er fullstendige.
  • Bostyrer sender sluttredegjørelse og sluttregnskap til tingretten og dessuten til kreditorene med to ukers uttalefrist.
  • Tingretten kontrollerer sluttredegjørelse og sluttregnskap og beslutter boet tatt opp til slutning, dersom dette er i orden, jf. konkursloven § 122 annet ledd.
  • Tingretten fastsetter salær og godtgjørelser, jf. konkursloven §§ 157-159.
  • Tingrettens godkjenning av sluttregnskapet og salærfastsettelser kan ankes av skyldneren, kreditorene og de som har fått fastsatt salær og godtgjørelser.

5.2 Utlodning

  • Bostyrer skal beregne utlodningen til en bestemt dato.
  • Bostyrer kan sende utkast til utlodning og uttellingsliste til kreditorene til uttalelse.
  • Bostyrers utlodning kan påklages til tingretten, jf. konkursloven § 130.
  • Gis klagen helt eller delvis medhold, kan tingretten rette utlodningen.
  • I forbindelse med retting av utlodningen, kan tingretten be bostyrer lage et utkast til rettet utlodning.
  • En rettet utlodning kan ankes til lagmannsretten.

XIII Offentlighet i konkurssaker

  • Tingretten bør av hensyn til skyldneren ikke offentliggjøre mottatt konkursbegjæring, men loven forbyr det ikke.
  • Det offentlige har krav på å bli kjent med berammede rettsmøter, herunder rettsmøter om konkurs.
  • Rettsmøter er offentlige og dørene kan bare lukkes i tilfeller som nevnt i domstolloven § 127.
  • Enhver kan gjøre seg kjent med rettsbøker om konkurs, jf.tvisteloven § 14-2.
  • Innsyn i innberetninger, anmeldte krav, revisors innberetning og andre saksdokumenter kan bare kreves av partene i saken. Allmennheten og massemedia har ikke slik rett.
  • Skyldnerens innsynsrett i korrespondanse kan begrenses av hensyn til bobehandlingen.
↑ Til toppen