Som følge av lovendring 1.1.2000, er denne uttalelsen nå uaktuell (se rød tekst under).
OPPSIGELSE AV ARBEIDSTAKERE VED KONKURS - ARBEIDSMILJØLOVENS ANVENDELSE
1.1.2000: Dette forhold er nå regulert i dekningsloven § 7-11 tredje ledd. Her pålegges boet å si opp avtalen etter de alminnelige regler i arbeidsmiljøloven. Det er altså ikke boets erklæring om ikke inntreden som i seg selv medfører at avtalen sies opp. Mer stoff om temaet finnes i Konkursrådets anbefaling om behandling av lønnskrav i konkurs.
Konkursrådet har mottatt en henvendelse fra en advokat vedrørende arbeidsmiljølovens anvendelse ved konkurs når det gjelder oppsigelse av arbeidstaker.
Et konkursbo er et eget rettssubjekt adskilt fra skyldneren. Etter dekningslovens kapittel 7 kan boet velge om det vil tre inn i skyldnerens arbeidsavtaler eller ikke. Boet har ingen plikt til å overta noen av skyldneres kontrakter. Så lenge konkursboet ikke driver virksomheten videre, kan man etter Konkursrådets syn ikke se at boet har noen plikt til å overta skyldneres ansettelsesavtaler. En slik plikt vil kreve en klar hjemmel.
I forarbeidene til konkursloven av 1984 i NOU 1972:20 side 323 var det forutsatt at det skulle gis en særregel om boets rett til å tre inn i skyldnerens arbeidsavtaler. Det var foreslått en § 7-11 som fastslo at boet trådte inn med mindre det ble gitt melding om ikke inntreden (samme system som for husleieavtaler). En slik regel ble lovfestet i Danmark. En tilsvarende lovfesting er også foreslått av Falkangerutvalget, se NOU 1993: 16 side 117.
Justisdepartementet har i Ot. prp. nr. 26 (1998 - 99) side 145 om endringer i konkurs- og pantelovgivningen uttalt at det etter gjeldende rett er usikkert om det er nødvendig at boet utferdiger oppsigelse i samsvar med arbeidsmiljøloven § 57, eller om arbeidsforholdet bortfaller automatisk ved erklæring om ikke inntreden. Departementet har i proposisjonen i hovedtrekk fulgt opp Falkangerutvalgets forslag om at konkursboet uten særskilt vedtagelse trer inn i arbeidsavtaler med arbeidstakere i skyldnerens ervervsvirksomhet. Arbeidstakerens lønnskrav blir da et massekrav i boet. Hvis boet erklærer at det ikke trer inn, vil arbeidsavtalen likevel bestå frem til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler. Arbeidstakerens lønnskrav for denne perioden blir da et prioritert eller uprioritert dividendekrav i boet.
Konkursrådet er klar over at mange bobestyrere har praktisert å sende oppsigelse til de ansatte. Det er uenighet om boet etter gjeldende rett må utferdige en egen oppsigelse i samsvar med arbeidsmiljøloven § 57 for at arbeidsforholdet skal ansees bortfalt eller om dette skjer automatisk ved boets erklæring om ikke å tre inn i arbeidsavtalen. I og med at det foreligger uenighet, er det både Direktoratet for arbeidstilsynets og Konkursrådets oppfatning at boet bør sende en egen oppsigelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.