1. Innledning
Konkursrådet har på bakgrunn av en henvendelse fra en bobestyrer behandlet spørsmål som oppstår i forbindelser med at finansielle instrumenter utstedet av konkursskyldnere er registrert i Verdipapirsentralen (VPS) eller konkursskyldnere har en investeringskonto i VPS. Problemene knytter seg i første rekke til registrering av konkursen i VPS, opprettholdelse av konti i VPS og sletting av konti.
Hovedreglene om Verdipapirsentralens virksomhet er nedfelt i lov 5. juli 2002 nr 64 om registrering av finansielle instrumenter og forskrift om opplysninger i verdipapirregister av 21. mai 2003 nr 620. I tillegg er det flere andre forskrifter som inneholder regler om virksomheten.
Verdipapirsentralen operer med to kontotyper; utstederkonto og investorkonto. Et verdipapir som er registrert i VPS, er registrert både på utstederkonto og investorkonto. Utstederkontoen viser hvem som har utstedt verdipapiret, og investorkontoen viser hvem som eier verdipapiret. Det er særlig investorkontoen som er av interesse for konkursboet. Registreringen i VPS er avgjørende for etablering av rettsvern. Når verdipapirer er registrert i VPS, benyttes det ikke fysiske verdipapirer.
Følgende verdipapirtyper er registrert i VPS: Norske aksjer, utenlandske aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner, obligasjoner utstedt av utenlandske foretak, sertifikater (dvs obligasjoner med 12 eller færre måneders løpetid), sertifikater utstedt av utenlandske foretak, andeler i aksjefond, andeler i utenlandske aksjefond, andeler i rentebærende fond, andeler i utenlandske rentebærende fond, opsjoner, utenlandske opsjoner, futures, utenlandske futures, forwards og utenlandske forwards.
Et selskap som er registrert i VPS har en eller flere utstederkonti som viser hvilke registrerte verdipapirer vedkommende har utstedt. Her kan for eksempel selskapets aksjebeholdning være registrert. Det opprettes en konto for hver verdipapirtype som registreres. En konkursskyldner kan derfor ha flere utstederkonti. Utstederkontiene inneholder informasjon om verdipapirenes egenskaper. Utstederkonti vil imidlertid vanligvis bare forekomme i større konkursbo.
Personer og selskaper som eier aksjer i selskaper som er registrert i VPS får opprettet en investorkonto. En investorkonto kan inneholde aksjer og andre verdipapirer i ett eller flere selskaper. En person kan også ha flere investorkonto. Investorkonti kan forekomme også i små bo.
Kontiene opereres av kontoførere. All kontakt med VPS i forbindelse med transaksjoner og kontohold foregår som utgangspunkt via kontofører. Dette vil ofte være en bank eller et meklerforetak (verdipapirforetak). Forholdet mellom skyldneren og kontoføreren er regulert ved kontrakt. Det samme gjelder forholdet mellom kontoføreren og Verdipapirsentralen.
Ved konkurs kan bobestyrer henvende seg skriftlig til VPS for å få opplyst om skyldneren hadde konto, eventuelt flere konti, i VPS. Samtidig kan det spørres om hvilke verdier som er ført på slike konti og om verdier er ført ut eller konti er slettet kort tid forut for konkursåpningen. Det kan også gis opplysning om verdiene på konto er pantsatt. Slike henvendelser har tidligere blitt besvart gratis, men fra 1.1.2005 koster de kr. 295 inkl. mva, jf. verdipapirregisterloven § 8-3. Avgiften beregnes uavhengig av om det er registrert VPS-konti eller ikke. Henvendelsene kan rettes på mail til vps@vps.no eller sendes på telefaks nr 22 63 52 00. Er det konti i VPS, vil det bli opplyst hvem som er kontofører. Videre kommunikasjon fra bobestyrer skal skje til kontofører.
I det følgende vil konkursrelaterte problemstillinger i tilknytning til utsteder- og investorkonto i VPS bli behandlet hver for seg.
2. Utstederkonto i VPS.
På skyldnerens utstederkonti i VPS kan det være registrert verdipapirer som både representerer egenkapital og gjeld hos skyldneren. Eksempel på det første er aksjer. Obligasjoner er eksempel på verdipapirer skyldneren har utstedt og som representerer gjeld for ham.
Aksjer i norske allmennaksjeselskaper skal registreres i VPS, jf allmennaksjeloven § 4-4. Andre aksjeselskaper kan registreres i VPS, jf aksjeloven § 4-4. Dette skal i tilfelle fremgå av selskapets vedtekter, jfr aksjel § 2-2, første ledd nr 9. Selskapet får ved registrering i VPS opprett en utstederkonto, jf ovenfor. Problemstillingen er hvordan man skal forholde seg med utstederkontoen dersom det selskapet som har utstedt aksjene går konkurs.
En konsekvens av insolvens, som er en nødvendig forutsetning for konkurs, er at selskapets egenkapital er tapt. Når bobehandlingen er avsluttet, skal selskapet slettes i Foretaksregisteret, jfr konkursloven § 138, annet ledd i.f. En logisk konsekvens av dette er at utstederkonti tilhørende selskapet også bør slettes i VPS for så vidt angår utstedte aksjer.
Når det gjelder verdipapirer som representerer gjeld for skyldneren, er saken ikke like åpenbar. Gjeld kan bli gjenstand for delvis dekning. For eksempel kan det tenkes at de som eier obligasjoner utstedt av skyldneren kan få delvis dekning i form av dividende fra skyldnerens konkursbo. Når det er klart at det ikke blir dividende eller boet er utloddet, vil det uansett ikke lenger være noen grunn til å holde utstederkonto for slike verdipapirer registrert. Det er store kostnader knyttet til å opprettholde utstederkonti. Konkursrådet antar at det ikke under noen omstendigheter påhviler konkursboet noen plikt til å opprettholde registreringen av utstederkonti.
Spørsmålet er hvem som skal foreta sletting av utstederkonto og hvem som skal dekke kostnadene.
Bobestyreren skal etter konkursloven § 85, 1. ledd "vareta fordringshavernes felles interesse…". For fordringshavernes stilling vil det være uten betydning hvorvidt selskapet er slettet i VPS eller ikke. Sletting av selskapet i VPS ivaretar en ren samfunnsmessig interesse og ligger utenfor bostyrers plikt etter bestemmelsen. For øvrig kan ikke Konkursrådet se at det finnes lovhjemmel for å pålegge bostyreren plikt til å igangsette sletting av VPS konto, verken i forhold til kontofører eller direkte overfor VPS.
Kontofører står i kontraktsforhold med skyldneren. Konkursboet har ikke noe kontraktsforhold til kontofører. Kontofører blir, hva angår skyldnerens forpliktelser overfor vedkommende, en ordinær kreditor. Kontoføreravtalen er ordinært en avtale om løpende ytelser. Kontofører kan derfor etter deknl. § 7-3, 1-ledd, kreve at konkursboet tar stilling til hvorvidt det trer inn i kontoføreravtalen eller ikke. Boet vil ikke være forpliktet etter kontoføreravtalen med mindre boet uttrykkelig har erklært at det trer inn i kontoføreravtalen etter deknl. § 7-3, 1-ledd. Boet vil normalt ikke ha noen interesse i å tre inn i avtalen. Dette gjelder også dersom utstederkontoen omfatter obligasjoner o.l.
Har boet trådt inn i kontoføreravtalen, blir boets plikter etter avtalen en masseforpliktelse, jfr deknl. § 7-4. Dette gjelder bare for vederlag som påløper etter konkursåpningen, jfr bestemmelsens tredje ledd. Selv om boet har trådt inn i avtalen, påhviler det neppe boet noen plikt til å slette utstederkontoen med mindre dette går klart frem av kontoføreravtalen. Kostnader med sletting av kontoen er derfor neppe noen masseforpliktelse selv i tilfeller hvor boet har trådt inn i avtalen.
Har boet ikke trådt inn i kontoføreravtalen, vil kostnader knyttet til kontoen kun være en ordinær dividendefordring etter dekningsloven § 9-6. Om det kan kreves dividende av kostnader til sletting av kontoen, avhenger av kontoføreravtalen. En slik fordring vil ved konkursåpningen i tilfelle være å anse som en betinget fordring, jfr dekningsloven § 6-2.
Konkursrådet kan ikke se at konkursboet, verken overfor VPS eller kontofører, har noen lovpålagt plikt til å igangsette sletting av konkurskyldnerens utstederkonto i VPS. Omkostningene ved dette er da ikke kostnader som "ledd i bobehandlingen" etter dekningsloven § 9-2 nr 2 og § 9-2 nr. 3. Reelt er det også VPS som har den primære interessen i slettingen, idet dette vil sikre et ajourført register. Kontofører vil også ha interesse i å få selskapet slettet, idet registreringen påfører kontofører kostnader så lenge den opprettholdes.
Konklusjonen blir etter dette at konkursboet ikke har plikt til å igangsette sletting av utstederkonto i VPS og heller ikke er pliktig til å dekke kostnadene ved slik sletting som massefordring.
Av samfunnsmessige hensyn er det imidlertid ønskelig å få ryddet opp i registeret. Konkursrådet anbefaler derfor at bobestyreren tar kontakt med kontofører og meddeler at selskapet er slått konkurs. Dette bør skje når man har såpass oversikt over boet at det er klart at bobestyrer ikke ønsker å tre inn i kontoføreravtalen. Samtidig bør da kontofører få beskjed om at boet ikke ønsker å tre inn i avtalen. Utstederkontoen vil da normalt kunne slettes av kontofører.
Inntil bobehandlingen er avsluttet, eksisterer det muligheter for at konkursåpningen blir opphevet etter bruk av rettsmidler eller for at bobehandlingen ender med akkord eller tilbakelevering til skyldneren etter konkursloven § 136. I slike tilfeller kan det være viktig å holde utstederkontoen intakt. Det er imidlertid svært sjelden dette er aktuelt i praksis. I tilfeller hvor dette kan bli aktuelt, bør boet vurdere å tre inn i kontoføreravtalen. Alternativt kan eierne av det konkursrammede selskapet vurdere å dekke utgiftene ved å opprettholde kontoen.
3. Investorkonto i VPS
Etter konkursloven § 79, 3. ledd, nr. 2, plikter bobestyreren å registrere melding om konkurs på investorkonti i VPS "dersom det er registrert rettigheter der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett", jf. vpregl § 6-1, fjerde ledd. Konkursboets plikt til å registrere konkurs i VPS er begrenset til de tilfeller hvor skyldneren innehar eiendeler i form av aksjer eller andre verdipapirer som er registrert i VPS. Bestemmelsen innebærer følgelig ikke en alminnelig plikt for boet til å registrere konkurs i VPS.
Bobestyrer må imidlertid under kartleggingen av skyldnerens eiendeler, rutinemessig undersøke om det finnes konti registrert i VPS og som ledd i dette ta kontakt med VPS. Skyldnerens fødselsnummer og/eller organisasjonsnummer må oppgis. Dersom slike konti er registrert, vil VPS opplyse hvem som er kontofører. Skyldneren kan også ha kontrakt med flere kontoførere.
Selve registreringen av konkursen må skje hos den enkelte kontofører og vil medføre omkostninger. Prisene varierer noe mellom kontoførerne. Den vanligste prisen er for tiden kr. 250,-.
Registrering av konkursen på konti i VPS må for øvrig skje så raskt som mulig ettersom boet først får rettsvern for sitt beslag fra det tidspunkt konkursen er registret i VPS, jf. vpregl. § 7-1.
Registrering av konkurs på skyldnerens investorkonto i VPS etter konkursloven § 79, 3. ledd, nr. 2, er en omkostning som er påført som ledd i bobehandlingen og vil følgelig utgjøre en massefordring etter deknl. § 9-2. Justisdepartementet legger også til grunn at kostnader til kontofører ved registrering av konkurs i VPS er en kostnad som belastes boet, jf. rundskriv G-37/89. Dette er også naturlig, idet registrering av konkursen på investorkontoen skjer i boets interesse. Det vises også til Konkursrådets anbefaling "Søking etter boets eiendeler" punkt 7.2. Er det klart at det som er registrert på skyldnerens konti i VPS er uten verdi for konkursboet, for eksempel fordi verdipapirene er pantsatt, anbefaler Konkursrådet at boet ikke benytter midler til å foreta denne registreringen.
Ved undersøkelser vedrørende skyldnerens investorkonti, er det nyttig å være oppmerksom på at investor hvert år pr 31.12. mottar en kontoutskrift som viser hvilke verdipapirer som er registrert på den enkelte investorkonto. Transaksjoner på investorkonto i løpet av året dokumenteres med nummererte endringsmeldinger. Ved å gjennomgå disse dokumentene, vil en få oversikt over hvilke bevegelser det har vært på disse kontiene.
Boet trenger ikke å tre inn i skyldnerens avtale med kontofører for å kunne realisere verdier som er registrert i VPS ved salg. I slike tilfeller kan boet gi salgsoppdraget til en mekler (verdipapirforetak) som også sørger for registrering i VPS. Boet kan også la en annen kontofører enn den som skyldneren hadde avtale med besørge registreringen av salget i VPS. Slike fremgangsmåter kan imidlertid medføre ekstra kostnader i forbindelse med registrering av verdipapirforetakets handelsfullmakt på kontoen.
Det påløper et årsgebyr for å opprettholde en investorkonto. Vedlikehold av små konti er imidlertid gratis. Dette gjelder konti som inneholder verdier med ligningsverdi under kr. 100.000. Har skyldneren flere konti, slås verdien av disse sammen ved vurderingen av om det foreligger gebyrfrihet. Overstiger den samlede verdien kr. 100.000, må det betales gebyr for samtlige konti. For øvrig varierer den årlige kostnaden med verdien av beholdningene på kontiene. Kontoførers årsgebyr for konti med beholdning mellom kr. 100.000 og kr. 1.000.000 utgjør eksempelvis normalt kr. 250 - 350 pr. år.
Er verdipapirene overbeheftet eller av annen grunn uten økonomisk interesse for boet, vil boet ikke ha interesse av å opprettholde investorkontoen. Boet vil følgelig ikke under noen omstendighet tre inn i avtalen med kontofører. Er verdiene pantsatt, vil dette være registrert på kontoen, jfr pantel § 4-1 (3). Overføres verdipapirene til panthaver fra boet, bør det stilles som vilkår at panthaver dekker eventuelle kostnader knyttet til registreringen av overførselen, jfr kkl § 117c. Abandoneres registrerte verdipapirer, bør bobestyrer varsle kontofører, men boet har ikke plikt til å betale for eventuell registrering av abandoneringen.
Ved bobehandlingens avslutning skal bobestyreren sørge for slettingen av registreringen av konkursåpningen på investorkonto, jfr konkursloven § 138, første ledd, annet punktum. Meldingen sendes kontofører. Det antas ikke å påløpe kostnader for boet ved slik melding. Er kontoen gjort opp under bobehandlingen, er det ikke nødvendig å sende melding om bobehandlingens avslutning.
Tomme kontoer i VPS blir etter en tid automatisk slettet i registeret uten kostnad. Vanligvis blir dette gjort av kontofører etter tre måneder. Konkursboet har ikke plikt til å igangsette sletting av investorkonto.